Hvilket parti bør du velge? II

To nye valgtester er klare, og selv om man kanskje ikke kan stole helt på svarene ,synes jeg dette er en underholdende fritidssyssel.

Ta testene her og her!

Mitt resultat ble i begge testene Høyre, med Venstre på en god annenplass.

Høyres sjanse?

Islands EU-søknad har ført til en EU-debatt i miniatyr midt i agurktiden. Dette er jo bra, for da slipper vi å lese fullt så mye om sydenfarer og svineinfluensa. Dessuten er EU-saken en glimrende anledning for Høyre å tydeliggjøre den viktigste forskjellen mellom Fremskrittspartiet og seg selv: Seriøsiteten.

Erna Solberg griper idag anledningen og hamrer løs på Siv Jensens lederegenskaper og Fremskrittspartiets manglende vilje til å flagge egne standpunkter i EU-saken. Det synes jeg er bra. Det må tydeliggjøres at Frp ikke tør ta et standpunkt fordi de er redde for å støte velgere og at de unngår saker der de ikke kan spissformulere, generalisere eller lokke svake (men store) velgergrupper med utspill resten av befolkningen synes virker useriøse.

Uten et sterkere Høyre blir det ingen borgerlig regjering, og for alle på "moderat side" i norsk politikk (inkludert en stor del av Arbeiderpartiet) som er for at Norge skal inn i EU finnes det ikke noe egentlig alternativ til å stemme Høyre. Arbeiderpartiet kommer ikke til å fronte denne saken så lenge regjeringskameratene SV og Senterpartiet er konsekvent imot alt som lukter av internasjonalt samarbeid og fornuft. Dersom de mister regjeringsmakten vil de imidlertid komme med på ja-siden igjen, og slik sett kan det faktisk paradoksalt nok hjelpe EU-tilhengerne at Arbeiderpartiet taper i høstens valg.

På borgerlig side er Høyre alene, etter Lars Sponheim og Venstres grumsete konklusjon på landsmøtet tidligere i år sammen med Kristelig Folkepartis fortsatt konsekvente nei.

Konklusjonen må bli at skal man la være å velge inn partier som vil sørge for at debatten kveles i fire nye år bør valget være klart; stem Høyre ved høstens stortingsvalg.

Alle mine triste horer

Når man leser mange bøker kan det ofte være lett å blande sammen litt forskjellige historier og titler, og det er ikke alle bøker man husker like godt. Dagens bokanbefaling husker jeg imidlertid veldig godt, og det er nok fordi tittelen er så spesiell - ja, det er faktisk blitt min "favorittittel".

Boken, som er skrevet av nobelprisvinneren Gabriel García Marques, handler om en nitti år gammel mann som aldri har elsket en kvinne uten å betale for det. I flere år har hans venninne, en innehaverske av et gledeshus, tilbudt ham en jomfru og endelig bestemmer han seg for å la det skje. Samme natt sitter han ved siden av en sovende 14-åring. Neste morgen er hun allikevel urørt, og den gamle er forelsket for første gang i sitt liv.

Alle mine triste horer er en melankolsk, men alikevel munter historie om en mann som ser over sine verdier idet han nærmer seg slutten av livet. Den er slett ikke lang og språket er lett, og boken egner seg derfor godt til å ta med seg på stranden, hytta eller på toget. Absolutt leseverdig.

Opprørt over halshugging

Stemningen blir nesten litt i overkant iskald og dramatisk når man får noens hode servert på et fat. Det er ikke så ofte det skjer lenger, og det skal vi kanskje være glade for, selv om det jo alltid blir en god historie ut av det. Om man skal fokusere på det positive, mener jeg.

Nåvel, stemningen er nå uansett iskald og dramatisk når Julius Cæsar, sliten etter en lang reise, ankommer Egypt og blir hilset av kong Ptolomaios XIIIs betrodde tjener Achilla. Achilla har nemlig på vegne av sin konge, i all vennskapelighet selvsagt, kappet hodet av Cæsars fiende, general Gnaeus Pompeius - han med tilnavnet "Den Store", du vet. Dette hodet blir presentert for Imperatoren, som synes det hele blir litt i overkant vennskapelig, nesten til og med på grensen til barbarisk. At Pompeius vakre enke er vitne til traktementet gjør ikke saken bedre, og Cæsar bestemmer seg for å bruke seg litt på egypterkongens tjener.

Alt klart for kulturonsdag.

Trolldomsfjellet

Sommer er lesetid for veldig mange, og som gammel bokhandler synes jeg det er fornuftig å bruke litt bloggplass på å komme med noen bokanbefalinger. For min del går det veldig opp og ned med lesningen, og det kommer det sikkert alltid til å gjøre, men litteratur er en viktig del av livet mitt som jeg aldri ville vært foruten.

Om jeg på stående fot skulle måtte velge en "favorittbok" ville det nært sagt vært umulig, men en bok som ihvertfall har gjort stort og uutslettelig inntrykk på meg er Thomas Manns Trolldomsfjellet, fra 1924. Denne murstensromanen er ikke akkurat å betrakte som lettere sommerlektyre, men om du tar deg tid til å lese den skal jeg love det er bryet verdt!

Etter denne boken kommer du garantert til å ønske deg et kuropphold i de sveitsiske alper, med fellesmåltider, spaserturer og obligatoriske hvilekurer på balkongen. Boken er fylt med et deilig språk, gode personskildringer, filosofiske samtaler med intellektuelle italienere, alt supplert med en god porsjon syrlig humor.

Ikke lek med DØDEN

Overskriften virker sikkert skummel, gjør den ikke? Lek med døden er jo som regel det. Men det ligger liksom litt i dødslekens natur at det ikke er helt bra, og derfor trenger folk flest ikke noe mer utfyllende forklaring om temaet.

VG skjønner ikke helt dette. De klør seg stadig vekk i de bustete journalisthodene sine og lurer på opplagte saker og ting, og når de endelig finner frem til et enkelt svar klarer de rett og slett ikke å motså fristelsen det er å fortelle alle andre om det også. For det er jo viktig, dere! Tenk dere at det er folk som LEKER med DØDEN!

Derfor har de nå sendt to karer ned til syden for å finne ut av litt ting og tang der nede, for sydenturer har VG-redaksjonen lurt lenge på nå. Og de to karene, Mads og Rune, svikter da heller ikke; det er ikke måte på hvor mye nytt de klarer å diske opp med i løpet av ferien, nei reportasjeturen, sin. Igår fortalte de om den store klamydiasmittefaren der nede. Vel, det kom jo frem av artikkelen at smittefaren egentlig var like stor hjemme i Norge, men allikvel da! Noen dager før hadde de en kjempenyttig artikkel som viste i detalj hva det kunne koste å rasere et hotellrom. Det var riktignok et helt spesifikt hotell det gjaldt, og kanskje litt uinteressant for alle andre, men ærlig talt, det er veldig praktisk for folk som har vært akkurat der å vite dette. Jeg skjønner jo det. Etter ca. 15 reportasjer om livet på ferie har de idag har virkelig jobbet hardt for å lete frem noe skikkelig skummelt, og nå må folk følge med: "Advarer mot dødslek på sydenbalkonger". Det er rett og slett folk som går ut og advarer folk mot ting som er farlig, og dette virker fullstendig nyskapende på sydenlivgjengen i VG. Og som om det ikke skulle være nok at de har tatt seg bryet med å knipse bilder av noen søte jenter og intervjuet dem om dramatiske nestenulykker er artikkelen spekket med eksperttips. "...folk(...) går inn på rommene via balkongene. Det er ikke særlig lurt", kan vi lese.

Jeg håper agurktiden ALDRI tar slutt og er oppriktig talt spent på hva Mads og Rune har funnet ut om syden til imorgen.

Grådige politikere?

VG har en stund nå i agurktiden iherdig forsøkt å rette søkelyset mot de tilsynelatende grådige stortingspolitikerne våre. Både diettpenger og lønninger har blitt behørig omtalt, og den lille VG-serien handler idag om hjemreise. Det viser seg nemlig at politikerne nå skal få betalt for å reise hjem til barna sine, inntil to ganger pr. uke, for å få med seg litt av familielivet også.

Er det så galt? Jeg er kanskje litt i overkant naiv, men jeg synes faktisk det er helt greit at en person som bor langt unna familien sin nesten hele året, jobber 12-15 timer om dagen, alltid er i medienes søkelys OG styrer landet skal ha ganske bra betalt for det. Og dersom de får betalt hjemreise om kun bare for å være sammen med barna synes jeg det er helt fair det også. VG-reportasjen sammenligner med Luftfarttilsynets tvangsflytting til Bodø, noe jeg synes blir ganske usaklig. Det er tross alt forskjell på storting og tilsyn, selv om vi i landet vårt hater det når noen skal behandles bedre enn andre. Vel, kanskje har stortingspolitikerne for mye skjult lønn i form av frynsegoder, men spesielt god inntekt i forhold til alternativet, som for mange er næringslivet, har de ikke.

Lønn bør ikke være hovedårsaken til at noen velger å gå inn i politikk. Men det bør heller ikke være årsaken til at de slutter.

Frp-bil tagget med hakekors

En valgkampbil eiet av Fremskrittspartiet ble natt til idag pyntet litt på av de såkalte undergrunnskunstnerne våre. Det virket i grunnen ikke som om det var Frp-sympatisører som stod bak, for budskapet var ganske klart; "Quisling" stod skrevet over store deler av bilen, supplert med en rekke hakekors. Direkte pent kan kunstverket ikke sies å være, men hver sin smak, som vi lærte på musikklinjen.

Tusen takk til pøbelen som helt sikkert klarte å skaffe noen ekstra stemmer til Fremskrittspartiet på denne måten.

I det alltid like nyanserte kommentarfeltet på f-b.no er lynsjestemningen selvsagt allerede på plass.

Blogger du for å blogge?

Anne Gunn Halvorsen har en interessant kronikk i Dagbladet idag som handler om blogging. Når man ser på antall blogger som ligger ute kan det jo virke som om blogging er den nye hypen, og ikke alle blogger er alltid like fylt med mening - tvert imot er de mest populære bloggene forholdsvis overfladiske livsstilsblogger med tenåringer som fremste målgruppe. Og det er ikke noe galt med det.

Halvorsen spør seg om man ikke bør ha som mål å bli noe mer enn en blogger som blogger om det å være blogger, om man har til hensikt å opprettholde høye lesertall, eller rette sagt antall klikk, over tid. Det er ikke en uinteressant betraktning. Selv har jeg begynt med blogging rett og slett fordi det gir meg en mulighet til å skrive litt hver dag om det som opptar meg og ikke minst få kommunisert ut mine meninger til alle mine 300 lesere. Eller klikkere. Og håpet er jo at flere mennesker etterhvert får sansen for å lese akkurat mine betraktninger om stort og smått, samtidig som jeg innser at Blått og godt inneholder rent for lite sminketips og blondinebilder til noengang å kunne skape serverproblemer på grunn av for stor pågang.

Og er det ikke nettopp det som er det fine med en blogg, at man kan velge sin stil og holde seg til den, uavhenging av hva andre mener er den riktige oppskriften og uten alt for mye tanke på hva folk velger å klikke seg inn på? Om folk skriver om det man er opptatt av eller om man bare er opptatt av å skrive blir resultatet uansett at folk skriver mer; leker med ord, formulerer setninger og står for egne meninger, og forhåpentligvis bidrar dette til å øke refleksjonsnivået for både unge og gamle bloggere. Og det tror jeg i grunnen ikke er så dumt.

Så får det være opp til hver enkelt om man velger å bruke bloggen som dagbok eller talerstol.

Sommersex

VG setter igjen søkelyset på farlige ting som kan hende oss i sommer, og etter mordersnile (et nesten selvmotsigende ord, egentlig?), flått og lynnedslag er vi nå kommet til sommersex. VG driver idag nemlig litt seksualundervisning, og kan fortelle oss at sommersex fører til klamydia. Ihvertfall for noen, og da er det jo verdt å skrive om. 200 000 mennesker i EU kommer til å bli smittet iløpet av 2009, sier de, men jeg vet ikke om det er lite eller mye egentlig, og jeg mistenker vel at ikke VG vet helt heller. Men det høres jo mye ut, så vi slår til.

Nå er det selvsagt ikke all sommersex som fører til klamydia, akkurat dét er viktig å presisere for den uerfarne leser. Så det er ingen grunn til å legge seg på sofaen resten av fellesferien. Her gjelder det nemlig å være litt oppmerksom på hvem man legger seg med, men en tommelfingerregel kan være at om du holder deg til den du normalt pleier å ty til og sørger for at den gjør det samme, så klarer dere brasene lett som en plett. Alternativt kan du jo prøve deg på en ukjent, men da bør du spørre pent om vedkommende har klamydia først. Gjerne over en drink.

Gidder du å blogge om det etterpå?

Skogens perle

Jeg er ikke så fæl til å gå ute i naturen, og selv om jeg har lovet å bli et nytt og bedre menneske til høsten, erstattet vi igår gåturen med en kjøretur. Men vi kjørte ut i skogen altså. Og da vi hadde kjørt langt om lenge kom vi til Rakkestad, og der tenkte vi at vi kunne stoppe for en rast.

Og det er det jeg har tenkt til å anbefale alle mine lesere å gjøre også, neste gang dere får lyst på en liten skogstur. Rakkestad er nemlig en liten perle, "i sentrum av Østfold", som min svært gode venn fra Rakkestad ynder å påpeke, og de som tror det kun er Felleskjøpet og Statoil som er av interesse der har fullstending undervurdert den lille bygden. Sentrum, med miljøgaten som naturlig utgangspunkt, har overraskende mange sjarmerende gamle hus i både tre og mur - og det gamle bankhuset og hotellet kan nevnes som prydeksempler på dette. Menneskene du treffer er hyggelige og imøtekommende og servicen er upåklagelig. Da jeg for eksempel skulle få levert lottotallene for denne uken, man må jo opprettholde drømmen, tok jeg turen innom en liten kiosk nede i i sentrum. På forespørsel ble det varmet opp pølser til meg, jeg var jo som alltid småsulten, og jeg fikk låne bakromstoalettet. Ti poeng av ti mulige.

Høydepunktet var besøket hos baker og konditor Dahl, som er berømt for sin Napoleonskake. Og her snakker vi virkelig elegant Napoleon; konditordekorert lokk på kaken, fortreffelig smak og et helt fantastisk originalinteriør inne i bakerbutikken. De to damene bak disken, en ung og en eldre, var svært hyggelige og alt i alt kunne jeg ikke tenke meg å gjøre stort annet enn å sitte hos Baker Dahl i Rakkestad.

Hatten av!

Fete folk er lurere

Engelske forskere har blitt oppmerksomme på hvor intelligente fete folk faktisk er. For meg som er ganske stor kommer jo ikke dette som noen overraskelse, men i agurktiden er det jo gjerne slik at avisene skriver om ting som for folk flest er helt åpenbart, og nå altså også dette.

De stakkars forskerne skulle finne ut litt mer om aktivitetsnivået på overvektige barn, og gav seg nesten over av begeistring da det viste seg at de fete barna var fullstendig overaktive og at lavt aktivitetsnivå aldri i verden kunne være årsaken til fedmen. Det viste seg imidlertid at barna hadde satt skrittellerne over på hundene sine og dermed pyntet litt på tallene.

Det er det jeg sier. Når det kommer til å forsøke å unngå fremtidig økning i aktivitet er fete folk helt uovertrufne.

God middag!

Sosialdemokratisk vissvass

Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen tar i dag oppgjør med det hun kaller "sure sokker", og refser de av partifellene som ikke kan holde munn og fokusere på det positive med regjeringssamarbeidet, hva nå det måtte være. En av dem som har bidratt til de sure oppstøtene er blogger og leder i Elverum Arbeiderparti, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, som i sin blogg kalte SV for den største trusselen for Arbeiderpartiet i regjering.

Om det skulle gå dårlig med SV og Arbeiderpartiet ville ikke det være noen krise for meg, tvert imot vil det nok drikkes en ekstra gin & tonic her i huset den dagen det skjer, men at Røberg-Larsen får offentlig tyn synes jeg bare er helt glimrende. Han har en utrivelig tone og en arroganse i innleggene sine så stor at de like godt kunne vært skrevet av Martin Kolberg selv, det vil si, hadde ikke middelmådigheten vært så sørgelig synlig.

I et av sine siste innlegg hevder han at bloggen hans er den nest største politiske bloggen i Norge. Ja, på grunn av at Dagbladet og partiledelsen har gjort et poeng av hvor kontraproduktiv den er for Arbeiderpartiets valgkamp er den det.

Gratulerer så mye.

Sjokolade du ikke blir fet av!

Alle sjokoladeelskeres våte drøm er i tilsynelatende i ferd med å bli til virkelighet. Barry Callebeuts er nemlig i gang med lanseringen av sin "Vulcano", en sjokolade som inneholder 90 prosent færre kalorier enn vanlig sjokolade. Og den smelter ikke. En supersjokolade altså, og vi får håpe den ikke er radioaktiv. Hvor godt den smaker sier de heller ikke noe om.

Ellers skrev Piet Hein om dette med sunnhet ganske bra:

Kaffe uden fløde -
skal man ikke blive fed af.
Kaffe uden sukker -
får Ens vægt til at gå nedad.
Kaffe uden kaffe -
det er ganske særligt sundt.
Men man føler sig så fjollet,
når man sidder og rør' rundt.

Fredrikstad Høyre, våkn opp!

I det ferien snart går mot slutten for de politiske partiene, valgkampen nærmer seg og meningsmålingene svinger fra borgerlig til sosialistisk flertall og tilbake igjen med bare dagers mellomrom tenkte jeg å komme med et betrakning om mitt eget parti, Høyre, og nærmere bestemt lokalpartiet Fredrikstad Høyre.

Da jeg flyttet fra Oslo og hjem til Fredrikstad ved begynnelsen av dette året kom jeg inn i Fredrikstad Høyre på tampen av en turbulent tid med interne fløydannelser og åpne angrep i både lokal- og rikspresse. Styret som vedtok eksklusjonen av Georg Apenes måtte tåle kritikk fra et nærmest samlet Høyre, og selv om de tilsynelatende mot all fornuft ble gjenvalgt på årsmøtet viste en tredjedel av stemmene at splittelsen var stor og at tiltak var nødvendig for å samle troppene. Fredriksstad Blad hadde følgende melding: nå skulle den nye lederen Victoria Gjelstad "rydde opp". Dette var i januar.

Siden den gang har jeg ikke hørt noe; ikke en eneste gang har jeg blitt innkalt til et medlemsmøte eller debatttrening, ikke en eneste gang har jeg blitt oppfordret til å engasjere meg lokalt, ikke en eneste gang har jeg sett noe slags initiativ til å bygge bro mellom "fløyene" og ikke en eneste gang har jeg blitt invitert til noe som helst som har med Fredrikstad Høyre å gjøre. I Frogner Høyre, der jeg var medlem tidligere, var situasjonen en annen. Jeg ble holdt oppdatert på hva som skjedde i lokalpartiet, jeg fikk invitasjoner til politske debatter, politsk quiz og til og med politisk pub, og jeg ble kontaktet med spørsmål om jeg ville hjelpe til med frivilig innsats i partiet. Nå skal jeg ta et kjempestort forbehold som til en viss grad kan unnskylde Fredrikstad Høyre. Kanskje de rett og slett ikke har riktig e-postadresse på meg? Men når det forbeholdet er tatt går jeg videre og sier at jeg faktisk mottar hyggelige e-poster fra Østfold Høyre jevnlig, at jeg står i telefonkatalogen og ikke har hemmelig adresse.

Grünerløkka Høyres leder Heidi Nordby Lunde hadde i gårsdagens DN en glimrende kronikk om at de etablerte medieorganisasjoner ikke er innovative nok, og at de ikke strekker til i kampen om leserne fordi de tenker gammeldags. Det er fristende å trekke parallellen til de politiske partier; Fredrikstad Høyre har ikke oppdatert hjemmesiden sin (Høyres offisielle nettsider) siden oktober 2008. De finnes ikke på Twitter og jeg har til gode å se en blogg foruten min egen som tar for seg Høyre i Fredrikstad. Høyre i Fredrikstad er rett og slett ikke synlige. Mari Mamres utmerkede kronikker i Fredriksstad Blad er hederlige unntak, men når vi vet at det er så enormt mange unge som aldri tar i en papiravis er vi nødt til å tenke annerledes. Fredrikstad Unge Høyre har her en jobb å gjøre: vær mer aktive, vær mer synlige og lær moderpartiet om de spennende muligheter lokalpartiet i fremtiden er helt avhengige av å benytte seg av.

Valgforsker Svein Tore Marthinsen la ut en grundig analyse av situasjonen før valget for alle 19 valgkretser på sin blogg den 15. juli, og den viser at de rødgrønne i Østfold ligger an til å ta mandater fra de borgerlige partiene. Fredrikstad Høyre drukner nærmest i posisjon sammen med Fremskrittspartiet, og det er derfor merkelig at den lokale partiledelsen forholder seg så passivt som de hittil har gjort. Skal de i det hele tatt være med på å hjelpe Tage Pettersen å skaffe seg en plass på Stortinget etter valget er det på tide å sette igang nå.

Det er ikke mer enn 58 dager igjen.

Hele butikken: alt er gratis!

Jeg har fått anmodninger om å komme med noen tips til ting å finne på i Fredrikstad, steder å besøke, severdige plasser, gode opplevelser for mat og drikke og andre kuriositeter. Jeg har tenkt til å prøve som smått med dét, og jeg starter herved med et av Fredrikstads nye tilskudd og ekstremt gode tiltak, nemlig Gratisbutikken.

Gratisbutikken er startet av Månefestivalens sjef Alexander Østgaard, etter modell av tilsvarende butikk i Trondhjem. Ideen går ganske enkelt ut på at man har en slags antikvitetsbutikk eller loppebod, hvor folk kan komme og levere ting og tang de ikke har bruk for. Andre, som har bruk for ting og tang, kan komme og ta det med seg igjen, og det trenger ikke koste en krone. Resultatet blir imidlertid at miljøet blir spart og lommeboken også, og hva er vel bedre enn det? Dersom det føles helt galt å gå inn i en butikk, ta med deg varer og gå ut uten å betale finnes det selvsagt råd for dét; alle besøkende er hjertelig velkomne til å legge igjen penger til veldedige organisasjoner.

Gratisbutikken finner du i en rød garasje (!) ved Rema1000 på Østsiden, det vil si rett over Fredrikstadbroen, for dem som ikke er så lokalkjent. Den er åpen hver ondag mellom 17 og 20.

Jeg lover å besøke den og komme med bilder. Anbefales herved!

Island inn i EU

Alltinget på Island bestemte seg idag for å søke EU-medlemskap. Dersom de skulle velge å gå inn i EU vil Norge bli sittende igjen med Lichtenstein som eneste EØS-kamerat, og Torbjørn Jagland skriver i en kronikk i Dagsavisen at dette vil kunne nødvendigjøre "en norsk nyvurdering av vårt forhold til EU". Grete Berget, generalsekretær for Europabevegelsen, mener at et islandsk EU-medlemskap forandret situasjonen radikalt for Norge.

Heming Olausen i Nei til EU, derimot, mener dette ikke berører Norge i nevneverdig grad. "Dersom Island etter forhandlinger, folkeavstemning og nytt alltingvalg eventuelt skulle bli EU-medlem i 2013 eller 2014, er dette i tilfelle en nasjonal islands beslutning som ikke berør Norge annet enn at EØS-avtalen kanskje må justeres", skriver han i en pressemelding.

(Fritt etter Pål Stokkas og Ragnhild Avdem Fretlands artikkel i Dagbladet)

Å trekke nisseluen lenger nedover hodet har jo alltid vært Nei til EUs taktikk.

Frp - godt for noen

- Finnmark har godt av Frp, sier Frank Aarebrot.

Ja, aldri så galt at det ikke er godt for noe, sier nå jeg.

Ryanair satser på Rygge

Ryanair offentligjør idag at de åpner syv ruter fra Rygge til Europa. Dette synes jeg er bra. En liten flyplass som Rygge, ikke alt for langt unna hovedlufthavnen, er nødt til å ha et bredt og billig tilbud til folk som ønsker seg et alternativ til Gardermoen, og det er positivt at Rygge legger forholdene til rette for flere flyselskaper enn Norwegian, som tidlig satset på Rygge.

At Norwegian nå sier at de må vurdere sitt forhold til flyplassen kan ikke Moss Lufthavn Rygge legge for mye vekt på - dette er konkurranselementer selskaper som Norwegian til enhver tid uansett må ta hensyn til, på samme måte som en hvilken som helst handelspersom må ta stilling til hvor mye konkurranse han tåler. De nye rutene fra Ryanair kommer til å trekke besøkende til flyplassen fra østlandsområdet og det blir helt feil å prioritere Norwegians ønske om å være aleneoperatør sålenge flyplassen har kapasitet.

At passasjertaket på Moss Lufthavn Rygge bør heves er det imidlertid liten tvil om, og slik sett er man avhengig av et regjeringsskifte for å sikre et bredest mulig flytilbud med konkurransedyktige priser for folk på østlandet.

Mat og godt

Ikveld har det blitt lite blogging, men desto mer spising. Og spising går som regel foran blogging, det har i hvertfall tradisjonelt vært slik her i huset, så får vi se heller hva frem- tiden bringer. Vi har hatt besøk av noen venner og nøt en deilig sommerkveld ute, med bringebærplukking og inspeksjon av grønnsakshavens herligheter og, som seg hør og bør, selvsagt grilling.

I aften ble servert grillede sommerkoteletter, frisk salat, ovnsbakte potetbåter og min kones hjemmelavede barbequesaus. Kaffen kunne også inntas ute, med nystekte cookies og vaniljeis med bringebær.

Det var egentlig verdt litt lavere lesertall for idag.

Innvandrer i klemma

Fremskrittspartiets raffinerte Jørund H. Rytman har vært innblandet i trafikkulykke med en kvinne av såkalt utenlandsk opprinnelse og twitret om det. "Har nettopp blitt påkjørt av en innvandrer.." lød en del av den svært så informative og saklige meldingen.

Blått og godt håper kvinnen kom ut av møtet med Rytman uten varige mén.

Harry Potters himmelske forvandling

Vatikanstatens offisielle avis, L'Osservatore Romano, gav denne uken sitt godkjentstempel til den siste Harry Potter-filmen. Vi kan lese i Dagbladet at "Harry Potter og halvblodsprinsen" ifølge pavebladet skildrer et klar skille mellom godt og ondt og at jakten på det evige liv er galt. Akkurat her tenker jeg at noe kanskje har gått galt i oversettelsen, for jeg var da helt sikker på at Den katolske kirke liker tanken på det evige liv. Vel, vel, vi går videre.

L'Osservatore Romano har tidligere stemplet Harry Potter som "feil type helt", pave Benedicts strenge alias Kardinal Ratzinger har uttalt at bøkene undergraver kristendommen, mens forhenværende biskop Gerhard Wagner tar skrittet fullt ut og kaller dem satanistiske.

For oss katolskvennlige er det hyggelig å registrere at vi nå kan nyte Harry Potter helt uten syndsbekjennelse.

Gamle folk på 30

Merker du at du begynner å bli eldre? I det siste har jeg nemlig merket at alderen begynner å tynge meg, til tross for at jeg er bare 30 år. Eller bare og bare. Jeg er jo allerede halvannet år over det tidspunktet kvinner slutter å telle årene sine, så 30 år er ikke visst ikke noe å kimse av. Men når jeg sier at alderen tynger meg, så er det vel egentlig ikke alderen som er det verste, og ikke de ekstra kiloene som har skaffet meg presidentskapet i Volumkameratene heller. Det er alle tingene jeg bruker, som jeg egentlig ikke skjønner så mye av, slik som for eksempel Iphonen min. Jeg bruker den og elsker den nesten også, må jeg innrømme, men oftere enn sjelden kommer det en venn eller noen andre som forteller meg ting om den jeg ikke ante. Bloggen er en annen ting. Jeg tenker, skriver og legger ut (ihvertfall er det meningen det skal skje i den rekkefølgen), men når det kommer til å henge med på tekniske ting som å legge inn tellere og lage ny design får jeg nesten teknoangst. Facebook var jeg med på fra ganske tidlig, men jeg skjønner ikke hva alt oppstyret er om og jeg går bare inn når jeg får e-post om at noe har skjedd. Twitter kom jeg med på for noen dager siden etter påtrykk utenfra, og jeg vet da søren om jeg i det hele tatt bruker det som jeg skal. Mye tyder på at jeg ikke gjør det, for å si det sånn! De andre er liksom på pletten med en snerten kommentar om det siste innen rikssynsing, mens jeg er mer på "..okey, nå skal jeg linke og skrive kommentar samtidig. Vent litt nå, skal vi se.."

Og hvordan skal det gå da, når jeg er 60? DA kommer jeg sikkert til å være en kløpper på html-koding (eller hva det heter) og twitrer som en gal.

Superhemmelig superduo

På tide med dagens agurk?

Dagbladet kan avsløre at Alexander Rybak har hemmelige planer med Carola. Eller, egentlig er det Alexander selv som har sagt det da, han klarte ikke å holde seg lenger. Helt siden de utvekslet telefonnumre for to uker siden har de planlagt noe sammen, luringene. Men akkurat hva, det får vi ikke vite!

Det er sikkert ikke en duett, ihvertfall..

Ut av skapet

Vel, så ille er det kanskje ikke, men Blått og godt begynner fra idag å anbefale Høyres nettsider, sammen med Torbjørn Røe Isaksens, VamPus og etterhvert andre bloggere og nettsider med morsomt og relativt konservativt innhold.

At Blått og godt skal ha en konservativ profil er vel ingen hemmelighet, men bloggen skal fremdeles kommentere stort og smått og jeg håper at både sosialdemokrater, frp'ere og andre politiske og apolitiske interesserte fortsetter å lese bloggen.

Her som i Høyre er det nemlig stor takhøyde og plass til alle.

*pirker folkene i Fredrikstad Høyre på ryggen*

Verden faller!

Idag er det visst vanskelig for noen og enhver. Særlig dersom man tar en kikk i dagens nettaviser hvor man nærmest kan velte seg i andres fall.

Syklisten Kurt Arve Atlesen har blant annet falt i asfalten, og sikkert på ratingen til Tour de France også, selv om han håper å fortsette. Ikke overraskende er selveste TOR de France er som vanlig skråsikker optimistisk om sitt eget talent, og bryr seg ikke stort om knall og fall.

Syvåringen Sigve falt også, på fredag, vel og merke, ned en ti meter lang skrent i Flekkefjord. Heldigvis gikk det bra!

KrF faller mer enn før, og omstendigheten rund de dramatiske tallene kan man lese om både i VG og Dagbladet. Som seg hør og bør. Mens andre håper på at heller Frp faller. Sympatien for bloggeren Bjørn Jarle Røberg-Larsen og hans sosialdemokraten.no falt om mulig enda mer etter hans omtale av KrFs nedgang, for spesielt spekket med saklige kommentarer var den slett ikke.

Til sist kan vi lese at Silje Larsen Borgan skal bli ny redaktør for FaroJournalen, og hun skal dermed ta sats og hoppe etter Asbjørn Slettemark. Så gjenstår det å se om hun også faller.

Nå er det heldigvis snart middag.

Ingenting!

Idag er en historisk dag! Ihvertfall for oss som er interessert i fransk historie. Ikke bare er det Frankrikes nasjonaldag, det er nemlig også 220 år siden stormingen av Bastillen i Paris, eller Bastille Saint Antoine, som den egentlig heter.

Stormingen av Bastillen har i ettertid blitt sett på som begynnelsen på den franske revolusjon, som jo som kjent var den blodige tiårsperiode da høyadelen helt mistet hodet og alt som var av kongelig blod forsvant ut av landet. Det som ikke rant ut på gaten, altså.

Kong Ludvig XVI selv oppsummerte dagen i sin dagbok fra 14. juli 1789 med et enkelt "Rien." - ingenting.

Bedre har du ALDRI sett det

Altså, det er på høy tid å komme med et kulturelt innslag. Dette ble skrevet for den en gang så kjente kastratsangeren (ja, han var altså kastrert) Carlo Maria Broschi - "Farinelli" (1705-1782). Det er altså egentlig en mann som EGENTLIG skal synge denne fantastiske arien som Vivica Genaux her fremfører.

PS. Dersom du vurderer å la være å se fordi du tror det blir kjedelig: Det blir ikke det.

Bytter ut Kim med Alexander?

Idag kan vi lese at man "leker med tanken" om å la Alexander Rybak få en rolle i NRK-serien "Himmelblå". Jeg vet ikke jeg, har vi ikke fått litt nok nå? Jeg hadde i grunn fått mer enn nok da finalen i Eurovison gikk av stabelen.

Kanskje de vil erstatte den ene søtingen, Kim, med en annen, Alexander. Representanten sier at "Rybak blir et morsomt innslag helt på tampen av "Himmelblå".

Jeg har mine tvil.

Og idag skulle Michael Jackson...?

Okay, en liten ting til fra VG idag, de er jo nesten litt sjarmerende der de strever for å finne lesere midt i agurktiden. Tidligere fant de jo på litt rare saker om oss levende, men nå skal de åpenbart forsøke å holde oversikten over timeplanen til de døde også. VGs nettavis forteller oss nemlig at Michael Jackson skulle ha stått på scenen idag.

Jeg krysser fingrene og håper at vi ikke får vite hva han skulle gjort imorgen.

PS. Næh se! En Darth Vader-kotelett!

Fete nyheter

I serien "VG forteller oss ting vi allerede vet" har vi idag kommet til fedme. Vi husker alle reportasjen som fortale at kvinner vil skaffe seg større pupper for å føle seg feminine, og det er nesten så jeg trodde at de ikke skulle klare å overgå den. Men joda!

Idag kan de nemlig rapportere om en studie som viser resultatet på hvorfor barn blir fete: det er kostholdet!

Som president i Volumkameratene, foreningen for velkondisjonerte herrer over 0,1 tonn, takker jeg for denne oppklaringen. Dette forklarte en hel del.

Hvem er verst å ha som nabo?

Jeg har lovet min bloggrådgiver å ikke skrive så mye om innvandring, fordi semirasistiske kommentarer i etterkant av innleggene skaper så dårlig stemning. Jeg regner derfor med å få litt kjeft for å kommentere Fredriksstad Blads artikkel om at nesten hver annen østfolding er negative til å få en innvandrer til nabo.

Jeg nøyer meg derfor med å påpeke at Fredrikstad og Østfold ligger på pilletoppen, trygdetoppen, fedmetoppen og lavest utdannelse-toppen. Hvem er det egentlig som kommer tapende ut av et slikt naboskap? Nei, gi meg en pakistansk familie som kan gi meg curry og chai-té til nabo nårsomhelst i uken, heller enn en rasistisk og sneversynt latsabb med pilleproblemer, lesevansker og høyrøstede fyllekuler hver helg.

Sånn. Ferdig.

Det må være Fredrikstad

Å sykle til jobben er noe av det beste med å jobbe, særlig for meg som bor slik til at veien til jobb blir til rekreasjon istedet for stress. Når mine kolleger setter seg i bilene sine og stresser av gårde, med triste morgennyheter på radioen, kø på veiene og parkering langt unna, setter jeg meg på sykkelsetet og sykler den korte veien gjennom havebyområdet der vi bor. Da kommer jeg snart inn i Gamlebyen, nordeuropas best bevarte festningsby fra 1567, og homper meg nedover brostensbelagte gater og trekker inn litt historisk sus og dus før jeg triller ned til ferjestedet for å komme over Glomma. Den sjarmerende lille ferjen heter Go'vakker Vivi II, og er den andre ferjen hittil som er oppkalt etter Fredrikstads revydronning Vivi Haug, skravlekjerringa fra VG-reklamen, vet dere. Ferjeturen tar vel omtrent et minutt og koster ti kroner.

Vel over på vestsiden, eller vestbredden som en prestevenn kaller den, sykler jeg strandpromenaden nedover langs elven (Glomma selvsagt) og ser over på den lille halvøya Isegran, med sitt festningstårn fra perioden 1674-1742, og kaster også et lite blikk over til Kråkerøy mens turen går over Dampskipsbryggen, hvor heldigvis ingen dampskip ligger lenger. Da gjenstår bare noen sjarmerende meter forbi Bryggepromenaden og Blomstertorvet før jeg er fremme på jobben. Da stanser forsåvidt idyllen, men det er jo en annen historie.

Etter ti år i Oslo har jeg blitt veldig begeistret for hovedstaden vår, men gåturen fra Frogner gjennom Karl Johan og opp til Grensen har nå så definitivt fått konkurranse i kategorien beste arbeidsvei.

Lei av stress og mas? Finn deg en jobb i Fredrikstad og ta sykkelen du også.

Kom hjem til MORDERBILLE!!

Da var jeg endelig hjemme på Østlandet, etter en anstrengende men hyggelig tur til Nord-Norge. Om det har vært noe særlig å skrive hjem om (les: blogge) vet jeg jo ikke, men sett i forhold til for eksempel VGs fokus har det vært stille. Det var jo mygg der, men jeg ble ikke SPIST OPP av potensielt ny MALARIAMYGG, eller angrepet av nord-norsk MYGGFLÅTT og heller ikke SLÅTT TIL BAKKEN AV LYNET, selv om det småregnet litt nå og da. VGs videoreportasje idag handler om KÅTE MARIHØNER, og kan sees her. Kommentar føler jeg blir veldig overflødig.

Ellers kan man til alt overmål lese at mordersneglen er på retur i Norge, og det er jo bra, for dem som er plaget med den slags. Selv har en mordersnegle aldri satt sine ben i haven min, men da jeg kom hjem ikveld fant min kone et helt enormt billedyr rett ved bringebærbusken. Jeg tenkte jeg i VGs ånd skulle vise dere et bilde av den, og jeg la like godt en tomat ved siden den så dere kunne se hvor stor den faktisk er. I hvertfall for en bygutt som har bodd de siste ti årene i billeløse Oslo. VG ville sikkert gått amok. MORDERBILLE DREPER bringebær. Eller noe.

Flere nyheter kommenteres sikkert imorgen. God natt!

Kjendis kastet papir på Frp-nestleder

I dagens nettutgave kan vi lese at forfatteren Erik Fosnes Hansen kastet en papirkule i raseri på Frps nestleder Per Arne Hansen, fordi han ble så provosert over Fremskrittspartiets kulturpolitikk. Dette er lavmål.

At profilerte mennesker går ut mot Fremskrittspartiets politikk er svært bra, men når oppførselen er såpass dårlig at helt vanlige regler for hvordan man skal oppføre seg tydeligvis ikke gjelder lenger har det kommet så langt at utfallene virker kontraproduktivt, selv om å kaste ting på en representant fra Frp kan virke aldri så fristende. Vanlige folk distanserer seg helt fra slike handlinger og det er Fremskrittspartiet, med sin elendige politkk, som kommer ut som vinneren. Fosnes Hansen hilste heller ikke på politikeren i forkant av debatten.

Det skal legges til at Erik Fosnes Hansen nylig meldte seg inn i Arbeiderpartiet.

Nord-Norsk sharialov

Da er jeg inne i mine siste timer i Nord-Norge for denne gang, og det er på tide å ta avgjørelsen om hvorvidt det er riktig å anbefale Rognan til andre eller ikke.

Og skal man være fullstendig ærlig, så har jeg vel ikke sånn veldig lyst til det. Det vil si, ikke hvis man kommer for å se på selve Rognan. Naturen rundt omkring er veldig flott; grønne tredekte fjell som ruver over Saltenfjorden. Rognan sentrum, derimot, var et slitent tettsted med bebyggelse fra 1990-tallet, og det virker vel ikke som det er turisme de satser på. Slitne sjøboder, uryddig område rundt bryggen ved fjorden og svært lite gjøre for folk, dersom man da ikke har vært bryllupsgjest i tre dager, som jeg og mitt selskap har vært. Rognan Hotell er ihvertfall ikke forberedt på noe storinnrykk foreløpig, og det er fristende å sende personalet på et lite hotellopphold, så de får se hvordan det er meningen det skal gjøres.

Det svært mye omtalte Napoleonskaken fra Saltdal bakeri var god, men den klarte ikke helt å leve opp til ryktet sitt og med det trekke inntrykket av det lille tettstedet oppover. "Hemmeligheten" var at den hadde to lag med krem istedenfor en eggekremblanding, og jeg foretrekker den tradisjonelle kremingen. Bunnen og lokket var faktisk såpass vanskelig å komme seg igjennom at en av vennene mine klarte å bøye gaffelen sin på tallerkenen før den gav etter. Og den gav ikke etter.

En siste betrakning; nede i Rognan sentrum står det to stykk stentavler på over to meter, hvor "The Law of God" er hugget ut i gullskrift, og det sier vel sitt om hva slags tilstander som regjerer i denne lille nordlandsamfunnet. Det er best å si ifra på forhånd, tenker rognværingene sikkert, så ikke menneskene på asylmottaket oppe i svingen får for seg noe.

Flyplassen neste!

Useriøst fra Fremskrittspartiet. Igjen!

Jeg registrerer med tilfredshet at Høyre og Arbeiderpartiet er enige om at Fremskrittspartiets svært usympatiske forslag om å opprette asylmottak i Afrika er tullete. Det gleder mitt hjerte at de moderate partiene stadig er moderate, og det får meg til å tenke på bedre tider da muligheten for at Høyre skulle samarbeide med Frp og Arbeiderpartiet med Sosialistisk Ventstreparti var mer teoretisk enn realistisk.

Hadde de moderate partiene fått styre uten innlanding fra populistiske venstre- og høyrepartier ville nemlig samfunnsdebatten vært betraktelig mer nyansert og vi kunne alle konsentrere oss om å finne realistiske løsninger på reelle problemer.

Det skje.

Hvem trenger skoler?

Arbeiderpartiet vil fryktelig gjerne bli sittende i regjering, og har funnet ut at de skal satse litt på skole igjen, etter at de utallige avissartiklene om tomme svømmebasseng, ikke-eksisterende skolemat og misfornøyde lærere. De vil blant annet øke bevilgningene til kommunene og lage en egen rektorutdannelse, kan vi lese. At de stiller til valg sammen med et parti som vil forby alle privatskoler, herunder Montesorri- og Steinerskoler, nevner de ingenting om. At slike skoler uteksaminerer flinkere elever, tar hensyn til de flinkeste i tillegg til de dårligste og sågar hjelper til med å avlaste den offentlige skolen ved at mindre offentlige midler blir brukt på disse elevene nevnes heller ikke. Det er rart med det!

Drep din mor og send din bror til Afrika

Det virker som om Frp forsøker å overgå seg selv om dagen, det er jo ikke grenser for hvor stort hjerte dette partiet har. Her for noen uker siden ville de jo hjelpe vår mor og vår far ved å innføre aktiv dødshjelp, en fryktelig unyansert tilnærmingsmåte til det alvorlige temaet om hvordan de som lider mest får avlsutte livene sine, og idag følger de faktisk opp med med forslaget om å sende vår bror, ja jeg kaller dem faktisk det, til Afrika. De foreslår nemlig å sende alle som trenger hjelp mest, asylsøkerne, til flyktningemottak i afrikanske land som mottar u-hjelp, altså land som ikke har verdensry for høy standard. Dette skal skremme vekk de useriøse "lykkejegerne", mener de, og de som virkelig trenger hjelp har sikkert ikke noe imot å bo litt kummerlig mens de venter på avslaget fra Norge. For om Frp får viljen sin kommer jo ikke disse menneskene til oss i det hele tatt.

At vi er brødre og søstre av det samme verdenssamfunn, og at deres problemer får konsekvenser for oss og at det rike nords utnyttelser i sør i hundrevis av år har ført til sult og nød i andre land enn våre egne bryr ikke Frp seg noe særlig om. De er opptatt av seg selv, og de vil at vi andre skal være opptatt av oss selv. Derfor gjør det ikke noe om vi dreper en kreftsyk som lider, det er bedre for oss og for dem at de faktisk slipper å ha vondt. Derfor gjør det ikke noe om vi kaller mennesker som kommer fra ekstrem fattigdom, men kanskje ikke politsk forfølgelse ,for lykkejegere, og ingen nevner i Frp parallellen mellom de lykkejegerne som en gang kom til det land de forguder - USA, og de mennesker som idag håper på en bedre fremtid i land som relativt sett flyter over av velstand. Og derfor gjør det heller ikke noe at vi sier nei til dem som virkelig trenger hjelp, for alle mennesker har det jo tross alt best der de kommer fra, og vi har jo så mye med vårt.

Er du trygdet, pensjonist, fet, ufør, arbeidsledig eller småsyk? Mener du at Norge egentlig bør være for nordmenn og at Frp faktisk har et poeng når de viser til voldstatistikken blant utlendinger og ikke snakker om det egentlige alternativet til å slippe folk i nød inn i landet? Tenk deg litt om, og vurder om du ikke er av og til er til litt bry for samfunnet vårt du også.

Kanskje det er nettopp deg de vil bli kvitt neste gang.

Hvilken politiker vil du fjerne?

Jeg leser i dagens nettugave i Dagbladet at den britiske organisasjonen "Hope Not Hate" har startet kronerulling for å få fjernet den radikale høyrepolitikeren Nick Griffin. Det høres jo spesielt og litt artig ut når man leser det først, men er det ikke veldig normalt? Alle partier samler jo inn penger fra medlemmer og sympatisører med det formål å stenge sine politske motstandere ute fra den politske arenaen. Det er bare det at det blir så kjedelig i lengden å skrive om at LO, til tross for at stadig flere av deres medlemmer støtter Fremskrittspartiet eller de borgelige, pøser inn penger til Arbeiderpartiet.

Hvilken politiker vil du fjerne? Send litt penger til det partiet hjertet ditt banker for, overtal alle vennene dine til å stemme på DITT parti og få dem til å gjøre det samme med sine venner, lag deg en blogg eller still deg opp på torvet og rop! Så skal du se; du klarer det nok.

Alt for Rognan, via en røkebod

Det første som møtte oss da vi kom ut av flyplassen var en liten, forholdsvis stusselig men dog så sjarmerende glassbod, som antagelig er satt opp for å avskrekke de lokale røkere, det var nemlig en "røykebu". Her kan nordlendingene ta sin etterlengtede sigarett etter å ha besøkt slektninger i sør. Jeg synes det var vel verdt et bilde, og jeg følte nok dessverre at jeg fikk alle mine bange anelser om Nord-Norge bekreftet da jeg så det grå og triste området rundt flyplassen.

Heldigvis tok det seg opp da vi kjørte den halvannen time lange turen til det lille tettstedet Rognan, via Fauske, hvor vi fikk se litt fjell og fjorder og trær og busk, og tror du jamen ikke jeg kan melde om at fritidsbåthyppigheten tok seg kraftig opp innover i landet også. Rent hyggelig hadde vi det, fire østlendinger i bil mot ukjente breddegrader. En nordlending var det også plass til i bilen, og henne tror jeg det var verre med, etter hundre mer eller mindre ureflekterte, men akk så aktuelle spørsmål om Nord-Norge - alt fra veiskilting til badetemperaturer ble nøye diskutert. Jeg tror hun var glad da hun slapp ut.

Foreløpig har jeg i denne lille reiseskildringen ikke tenkt til å komme til noen konklusjon om denne nordlandsreisen er noe å anbefale mine medmennesker eller ikke, det gjenstår altså å se. Imorgen skal jeg nemlig på Rognans konditori for å spise Napoleonskake, og før den synes jeg det blir helt useriøst å trekke noen slutninger.

God fredags ettermiddag, og ikke glem gin & tonic'en idag. Jeg trenger den ihvertfall.

Ankomst i nord

Etter en trang flytur med masse unger i dårlig humør og flere nordlendinger jeg har sett samlet noensinne, enda jeg har bodd i Oslo og alt, er jeg nå trygt på plass i Bodø, eller ja, trygt vet jeg jo ikke. Jeg er nemlig i en del av landet jeg aldri noensinne har vært før og egentlig ikke hadde noe stort ønske om å dra til. Utsikten fra flyet var eiendommelig; flatt, mørkt hav med golde holmer stikkende opp, fjelltopper som kommer fra ingensteder og et nesten merkelig fravær av båter, særlig av arten fritidsbåter vi er vant til fra sommermånedene nede i øst. På bakken ser det mer normalt ut, og med tanke på at jeg bare er kommet til ankomsthallen skal jeg vel avstå fra å kommentere ytterligere, ihvertfall foreløpig.

Nordlendingene vi har møtt på her nede har vært nøytrale og normale, selv om en viss "Du skal høre mye"-følelse kommer så snart jeg hører en av dem åpne munnen. Mer følger.

Omvende nye landsmenn?

Jeg tar meg tid til å kommentere en artikkel kort før jeg drar, nemlig at Norsk luthersk misjonssamband nå skal prioritere å misjonere for muslimer i Norge, populært kalt "Våre nye landsmenn". Det er litt kontroversielt, kanskje, og jeg skal ikke si noe om hva jeg mener om takhøyden i Norsk luthersk misjonssamband eller om jeg er helt enig i mye av det de står for. Men at de har såkalt "guts" eller til og med "baller" er det neimen ikke tvil om, og akkurat dét synes jeg er kult med den type kristne som ikke bryr seg filla om hva folk rundt seg sier. Så lenge de opptrer respektfult overfor dem de skal omvende, ikke ter seg som hvite europeere i Afrika og holder Frp-tankegangen LANGT unna bibelversene sine er jeg altså for.

Stå på og misjonér, men ta det litt pent, tror jeg oppsummeringen lyder fra meg før bilen går til Gardermoen.

Alt nord for Trondhjem..?

En gang min kone var ute og luftet min mors lille shetland sheepdog kom det en mann bort til henne. "E det en ræv?", spurte han, og heldigvis siktet han til hunden. Det viste seg at han var nordlending og ikke hadde så god greie på rever.

Idag reiser jeg til Bodø og videre innover for å se Nordland og Nord-Norge for første gang. Jeg er skeptisk.

Fortsettelse følger.

Hvorfor jenter vil ha større pupper?

VG har gjort jobben sin idag og gjengir et svært komplisert studium fra Folkehelseinsituttet, som har "funnet" den mest vanlige årsaken til at jenter ønsker seg større pupper. Det banebrytende svaret er at de ønsker å føle seg mer feminine. Ja, må man drive forskning for å finne ut det da? Det er vel soleklart at store pupper gir rundere former og at rundere former er feminint? Det er jo som å si at man har endelig har funnet svaret på hvorfor jenter vil ha større pupper, og at svaret er at de vil at puppene skal bli større.

De mener også at årsaken er at jentene vil bli mer attraktive og få kommentarer fra andre. Nei, jasså?

De kunne heller forske på hvorfor VG vil skrive om pupper. Svaret er like åpenbart.

MJ - enda hvitere enn vi trodde?

Altså. Han startet som en forholdsvis søt liten afroamerikaner. Så ble han stor og opererte nesen sin. Veldig mange ganger. Så ble han liksom blekere og blekere, gutten, og fikk seg noe som minner mest om parykker som var moderne på Ludvig 15.s tid. Så ble han enda blekere og måtte gå med maske og cowboyhatt. Og så, etter mye om og men, døde han.

Og akkurat når jeg trodde det ikke kunne bli stort verre melder polititet om at han EGENTLIG var kritthvit, full av arr og uten hår.

Jeg lurer på hva som kommer imorgen.

Høyresvingen

Her om dagen hørte jeg at Høyre lå nede på tolv prosent, men idag viser Opinions meningsmåling at de har gått frem til 16,3. Det er langt opp til Fremskrittspartiet, og i og med at mediene forlengst har bestemt seg for mellom hvilke to partier valgkampen skal stå for, så tror jeg denne menngsmålingen speiler den aller høyeste oppslutningen Høyre kommer til å få. Trolig blir det bare verre. Og de andre små og trivelige partiene får det også hett rundt ørene; de fornuftiges regjeringstid er forlengst forbi, og moderate krefter vike veien til fordel for populisme og spissformuerte ekstremiteter. Hvor lenge vi må ligge i grøften vet jeg ikke. Men når borgerlig side (Fremskrittspartiet oppfatter jeg ikke som borgerlig) får rotet seg sammen, funnet en plattform og danner felles front mot dumskapen, en gang om en ti års tid kanskje, da skal vi gjøre det bra igjen. Imens får vi lese bøker, dra til utlandet, feste og leve livet som om endetiden skulle være nær. Men den er nok ikke det. Det bare føles sånn.

Twitterbrudd

Ting blir liksom så moderne at det er rent småtrivelig. Jeg leste nettopp at værdame Isabella Martinsen og TV2-reporter Finn Erik Rognan går fra hverandre, og at de annonserte det på Twitter, selv om det ikke virker som om en av dem fikk beskjed via Twitter at det var slutt. Først da hadde det jo vært skikkelig moderne, mener jeg, og virkelig verdt å skrive hjem om.

Men det kommer nok!

Ida Wulff og Celina

Jeg har ikke vært lenge i bloggverdenen, men jeg har lagt merke til at det er et overtall av jenter blant bloggskribentene. Hvorfor det er slik aner jeg ikke, kanskje de utallige bloggene om klær og sminke er med på å gjøre blogging til en jenteting. Selv ante jeg fint lite om blogging før for noen dager siden, forsåvidt, så dette gjelder meg også, derfor er jo jeg her og skriver om andre ting! Men nå skriver jeg unektelig om jenter jeg også. For det er en ting jeg har lagt merke til, nemlig at det er en god del sjalusi ute og går; her skal man visst ikke tro man er noe selv om man har 35.000 lesere i uken, altså. Ta Ida Wulffs blogg. Her og der kan man lese endel surmagede kommentarer og ulne antydninger om det ene og det andre som man egentlig ikke har noe særlig belegg for å komme med. At man må tåle litt blæst på toppene er klart, bevares, det er ikke det jeg mener. Men er det tilfeldig at det er hun som kritiseres mest når hun 1. Er pen og 2. Ligger på toppen av blogglisten? Nei.

Det er jo slik det er med jenter, dere! Jenter mener at pene jenter som får til noe er enten dumme eller sleipe. Celina Midelfart, for eksempel, er etter sigende bimbo. Det er jo logisk -hun er blond og sier ikke stort og dessuten har hun rike kjærester og får båter oppkalt etter seg. Lukter jo bimbo lang vei. Så at hun har utdannelse fra London School of Economics og Stern School og Business i New York er sikkert bare tull. En annen bimbo, Aqua-Lene, har nettopp begynt å få antydning til litt mer "cred" nå som hun har begynt med seriøst skuespilleri, og før det var hun selvsagt fullstendig blåst. Barbie Girl, liksom? Bare såå teit. Paris Hilton virker jo ikke særlig reflektert, jeg skal gladelig innrømme det. Men at hun tjener mer enn deg og meg og alle besteforeldrene våre til sammen gjør at jeg tenker at hun må da ha ihvertfall hatt én god tanke i det lille hodet sitt, men spesielt mange klapp på skulderen vanker det ikke på den som uttaler dette rundt bordet i et middagsselskap. Jeg nevner ikke Pia Haraldsen. Jeg gjør ikke det.

Er Ida Wulff dum eller sleip? Aner ikke, jeg kjenner ikke mennesket. Men jeg mistenker at hun først og fremst bare er en pen ung jente som skriver relativt godt, klarer å treffe målgruppen sin og har fått det til.

Nei, la oss bare si det sammen, dere, med våre grunnleggende fedre i Det norske Selskab:

"En Skaal for Dig, min kjække Væn, og for de norske Piger! Og har Du en, saa skaal for den! Og Skam faae den, som sviger! Og skam faae den, som ælsker Tvang og hader Piger, Vin og Sang!"

Den siste setningen kunne godt noen reguleringskåte SV-ere tatt til seg også. Men dét blir en annen blogg.

Gråblått

Herregud. Selv om jeg har visse republikanske sympatier må jeg jo si at det ikke virker som om de har fått tak i klassens beste til å representere seg om dagen! Ta Sarah Palin. Jeg var helt sikker på at McCain var superlur da han valgte henne, at den gravide datteren hennes ville få "alle" kristenkonservative til å stemme på ham, og at hun skulle være et ungt og friskt innslag i en ellers grå og konservativ hverdag. Men så var hun jo bare dum! Jeg hater når republikanerhaterne får rett.

Her skylder damens advokat på David Letterman for hennes avgang. Jeg skylder på John McCain.

PC og rikssynsing

Nå har jeg nettopp måttet reinstallere min splitter nye PC og begynner å lure på om alle vennene mine som sa jeg var en idiot( eller noe tilsvarende) fordi jeg ikke kjøpte Mac hadde rett. Jeg er allerede lei!

Idag kan vi lese at bloggerne er viktigere og skriver fletta av rikssynserne. Er det egentlig noen som tviler på det? Rikssynsere synser jo som regel ikke riktig og de skriver tørt og langt. Nei, skal man lese noe får det være Minerva og Morgenbladet. Jeg har jo ikke så mange lesere ennå, men dersom det er noen kan dere godt si hva dere liker å lese.

Nytt på nytt

Mens jeg sitter litt ufrivillig og ser minnestunden til Michael Jackson, ja man må jo liksom få det med seg for ettertidens skyld, leser jeg om en mann i Namsos kommune som har sommerjobb som ordfører. Det skulle søren meg vært noe, faktisk! Jeg ser for meg en del reformer som hadde funnet sted i de to ukene før jeg ble hevet på dør.

Ellers hørte jeg nettopp at reporteren i Los Angeles fryser på ryggen. Det sier sitt, lissom.

Jeg vet ikke helt om det hjelper på folks eventuelle flyskrekk å lese denne saken etter de siste ulykkene med diverse Airbus-fly, men litt spenning skal jo flymekanikerne ha også! Jeg mener, "finnes det en lege i salen" begynner å bli litt vel sliten. Lissom.

Hvit italiener

En kollega av meg fortalte her om dagen at han pleide å dra rundt og underholde ved å kle seg ut som en italiener og danse tango med en dokke i fullstørrelse. "Jahaa", tenkte jeg. Siden har jeg i grunnen tenkt mye mer.

Litt blått

VG Nett og Nettavisen melder at Lars Sponheim er landets nest morsomste politiker. I hvertfall i Stortingssalen, for det skal nok ikke stikkes under stol at endel politikere er ufrivillig morsomme på fritiden også.

Men Sponheim er fin han! Jeg skulle ofte ønske jeg var Venstre-mann, i grunnen, for det virker så trivelig, liksom. Kameraten min, han er medlem av Fredrikstad Venstre. Og da de skulle ha sommeravsutning ble hele partilaget invitert hjem på verandaen til gruppelederen. Dét er sjarmerende, det kan ingen si noe på.

Men vi i Høyre får det vel slik snart vi også, etterhvert som populistene får overtaket og presser de mer fornuftige partiene ut i periferien for en stund. Da blir det duket for hygge, du! Og når bare de meget omtalte fløyene i Fredrikstad Høyre blir venner igjen, da skal jeg love det blir fest. På verandaen.

Provinsliv

Etter at vi flyttet fra Oslo har jeg virkelig fått sansen for hobbygartnerlivet. Jeg, som aldri har tatt i så mye som en spade siden barnehagestadiet, har nå anlagt kjøkkenhave i to avdelinger og plantet tomater, squash, dill, salat, jordbær, gressløk, lavendel, timian, oregano, mynte, redikk og blomkarse.

OK, da, så fikk jeg litt hjelp til å grave ut flekken. Har dere prøvd å grave i gress? Svært tungt. Og vende jorden? Enda verre. Men jeg har to gode venner som stod på i flere dager, hakket gress, luket skvalderkål, silte jord, vendte jord, la skiferheller og plantet maten.

Det begynte bra for min del også - pågangsmotet var i det minste på topp den lørdagen jeg skulle vende jorden mens kameraten min skulle på jobb. Jeg stilte meg opp midt i jordhaugen, med utstyret i orden og hatten på snei. Så begynte slitet. Jeg skjønte jo straks at dette ikke ville gå, men dessverre kom akkurat da naboen ut for å presentere seg, vi hadde jo nettopp flyttet dit; en pen jente i omtrent samme alder som meg. Nå har jo jeg kone og alt, men det er ikke akkurat når man har hilst eplekjekt på et nytt kvinnebekjentskap at man har lyst til å hive seg på bakken og puste heseblesende, så jeg holdt ut en stund til med den slitsomme vendingen. Et par minutter gikk det, minst, før den andre gode vennen, en venninne faktisk, kom reddende til unnsetning og hjalp meg med resten. De to vennene mine har fått den ene haveflekken oppkalt etter seg, og skal få bruke den som urnelund når den tid kommer.

Naboen er nok imponert nå.

Er det rart man ikke har blogget før?

Det er jo et sant slit å få tak i lesere. Spesielt artige innlegg blir det jo ikke av at man er nødt til å referere hit og dit for å få registrert bloggen sin, men det er rammevilkårene for en jomfrublogger, synes det som.

Her har jeg registrert bloggen min som Fredrikstad-tilhørende. Som seg hør og bør!

Mye rart om dagen

Jeg har forresten akkurat registrert bloggen min på Bloggurat.net. Rare greier, men det må man gjøre for å få lesere. Uten lesere blir det jo liksom bare som om man snakker med seg selv, og det virker jo snålt.

Det har jeg forøvrig gjort lenge.

Først med det siste

Jeg starter hele denne bloggen med en aldri så liten takk til Fredriksstad Blad, som alltid er sitt samfunnsansvar bevisst og som aldri skuffer når det gjelder å rette søkelyset mot kritiske forhold i den gamle byen vår.

Spesielt når det gjelder å holde balansen på den ekstremt tynne linjen mellom å være avis og medlemsblad for samtlige Fredrikstad-borgeres avgud, den store fotballklubben vår, er Fredriksstad Blad uovertruffen. Man kunne jo fort tenke seg at det var lett å henfalle til grådighet -kanskje tjene litt ekstra penger ved bare å skrive om fotball og heller være litt unnlatende med den undersøkende journalistikken og fokuset på ve og vel i byens velsmurte kommuneorganisasjon. Men neida, man tviler liksom aldri på at seriøsiteten kommer foran inntjening og antall klikk når det gjelder Fredriksstad Blad. Alltid på plass med en treffsikker betraktning! Alltid klar til å påpeke når opposisjonen klager på konsekvensen av egen mangeårig politikk. Og ikke minst, alltid klar til å gi et puff til den stadig økende allmendannelsen i Fredrikstad.

Tusen takk.

Lurer du forresten på hvor det blir av rekene i år? Fredriksstad Blad kan selvsagt gi deg svaret i denne glimrende reportasjen om en helt normal måned hos byens rekedisker. God dag, mann!