Skogens perle

Jeg er ikke så fæl til å gå ute i naturen, og selv om jeg har lovet å bli et nytt og bedre menneske til høsten, erstattet vi igår gåturen med en kjøretur. Men vi kjørte ut i skogen altså. Og da vi hadde kjørt langt om lenge kom vi til Rakkestad, og der tenkte vi at vi kunne stoppe for en rast.

Og det er det jeg har tenkt til å anbefale alle mine lesere å gjøre også, neste gang dere får lyst på en liten skogstur. Rakkestad er nemlig en liten perle, "i sentrum av Østfold", som min svært gode venn fra Rakkestad ynder å påpeke, og de som tror det kun er Felleskjøpet og Statoil som er av interesse der har fullstending undervurdert den lille bygden. Sentrum, med miljøgaten som naturlig utgangspunkt, har overraskende mange sjarmerende gamle hus i både tre og mur - og det gamle bankhuset og hotellet kan nevnes som prydeksempler på dette. Menneskene du treffer er hyggelige og imøtekommende og servicen er upåklagelig. Da jeg for eksempel skulle få levert lottotallene for denne uken, man må jo opprettholde drømmen, tok jeg turen innom en liten kiosk nede i i sentrum. På forespørsel ble det varmet opp pølser til meg, jeg var jo som alltid småsulten, og jeg fikk låne bakromstoalettet. Ti poeng av ti mulige.

Høydepunktet var besøket hos baker og konditor Dahl, som er berømt for sin Napoleonskake. Og her snakker vi virkelig elegant Napoleon; konditordekorert lokk på kaken, fortreffelig smak og et helt fantastisk originalinteriør inne i bakerbutikken. De to damene bak disken, en ung og en eldre, var svært hyggelige og alt i alt kunne jeg ikke tenke meg å gjøre stort annet enn å sitte hos Baker Dahl i Rakkestad.

Hatten av!