Stemningen blir nesten litt i overkant iskald og dramatisk når man får noens hode servert på et fat. Det er ikke så ofte det skjer lenger, og det skal vi kanskje være glade for, selv om det jo alltid blir en god historie ut av det. Om man skal fokusere på det positive, mener jeg.
Nåvel, stemningen er nå uansett iskald og dramatisk når Julius Cæsar, sliten etter en lang reise, ankommer Egypt og blir hilset av kong Ptolomaios XIIIs betrodde tjener Achilla. Achilla har nemlig på vegne av sin konge, i all vennskapelighet selvsagt, kappet hodet av Cæsars fiende, general Gnaeus Pompeius - han med tilnavnet "Den Store", du vet. Dette hodet blir presentert for Imperatoren, som synes det hele blir litt i overkant vennskapelig, nesten til og med på grensen til barbarisk. At Pompeius vakre enke er vitne til traktementet gjør ikke saken bedre, og Cæsar bestemmer seg for å bruke seg litt på egypterkongens tjener.
Alt klart for kulturonsdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar