Blogger du for å blogge?

Anne Gunn Halvorsen har en interessant kronikk i Dagbladet idag som handler om blogging. Når man ser på antall blogger som ligger ute kan det jo virke som om blogging er den nye hypen, og ikke alle blogger er alltid like fylt med mening - tvert imot er de mest populære bloggene forholdsvis overfladiske livsstilsblogger med tenåringer som fremste målgruppe. Og det er ikke noe galt med det.

Halvorsen spør seg om man ikke bør ha som mål å bli noe mer enn en blogger som blogger om det å være blogger, om man har til hensikt å opprettholde høye lesertall, eller rette sagt antall klikk, over tid. Det er ikke en uinteressant betraktning. Selv har jeg begynt med blogging rett og slett fordi det gir meg en mulighet til å skrive litt hver dag om det som opptar meg og ikke minst få kommunisert ut mine meninger til alle mine 300 lesere. Eller klikkere. Og håpet er jo at flere mennesker etterhvert får sansen for å lese akkurat mine betraktninger om stort og smått, samtidig som jeg innser at Blått og godt inneholder rent for lite sminketips og blondinebilder til noengang å kunne skape serverproblemer på grunn av for stor pågang.

Og er det ikke nettopp det som er det fine med en blogg, at man kan velge sin stil og holde seg til den, uavhenging av hva andre mener er den riktige oppskriften og uten alt for mye tanke på hva folk velger å klikke seg inn på? Om folk skriver om det man er opptatt av eller om man bare er opptatt av å skrive blir resultatet uansett at folk skriver mer; leker med ord, formulerer setninger og står for egne meninger, og forhåpentligvis bidrar dette til å øke refleksjonsnivået for både unge og gamle bloggere. Og det tror jeg i grunnen ikke er så dumt.

Så får det være opp til hver enkelt om man velger å bruke bloggen som dagbok eller talerstol.