søndag 12. juli 2009

Nord-Norsk sharialov

Da er jeg inne i mine siste timer i Nord-Norge for denne gang, og det er på tide å ta avgjørelsen om hvorvidt det er riktig å anbefale Rognan til andre eller ikke.

Og skal man være fullstendig ærlig, så har jeg vel ikke sånn veldig lyst til det. Det vil si, ikke hvis man kommer for å se på selve Rognan. Naturen rundt omkring er veldig flott; grønne tredekte fjell som ruver over Saltenfjorden. Rognan sentrum, derimot, var et slitent tettsted med bebyggelse fra 1990-tallet, og det virker vel ikke som det er turisme de satser på. Slitne sjøboder, uryddig område rundt bryggen ved fjorden og svært lite gjøre for folk, dersom man da ikke har vært bryllupsgjest i tre dager, som jeg og mitt selskap har vært. Rognan Hotell er ihvertfall ikke forberedt på noe storinnrykk foreløpig, og det er fristende å sende personalet på et lite hotellopphold, så de får se hvordan det er meningen det skal gjøres.

Det svært mye omtalte Napoleonskaken fra Saltdal bakeri var god, men den klarte ikke helt å leve opp til ryktet sitt og med det trekke inntrykket av det lille tettstedet oppover. "Hemmeligheten" var at den hadde to lag med krem istedenfor en eggekremblanding, og jeg foretrekker den tradisjonelle kremingen. Bunnen og lokket var faktisk såpass vanskelig å komme seg igjennom at en av vennene mine klarte å bøye gaffelen sin på tallerkenen før den gav etter. Og den gav ikke etter.

En siste betrakning; nede i Rognan sentrum står det to stykk stentavler på over to meter, hvor "The Law of God" er hugget ut i gullskrift, og det sier vel sitt om hva slags tilstander som regjerer i denne lille nordlandsamfunnet. Det er best å si ifra på forhånd, tenker rognværingene sikkert, så ikke menneskene på asylmottaket oppe i svingen får for seg noe.




Flyplassen neste!




1 kommentar:

  1. Virker som om det er greit for deg å komme deg tilbake til Fredrikstad. Stedet som har fostret både kvalitetskultur som Lange Flate Baller I og II (!) samt Raymond og Kaptein Sabeltann!

    SvarSlett