oss da vi kom ut av flyplassen var en liten, forholdsvis stusselig men dog så sjarmerende glassbod, som antagelig er satt opp for å avskrekke de lokale røkere, det var nemlig en "røykebu". Her kan nordlendingene ta sin etterlengtede sigarett etter å ha besøkt slektninger i sør. Jeg synes det var vel verdt et bilde, og jeg følte nok dessverre at jeg fikk alle mine bange anelser om Nord-Norge bekreftet da jeg så det grå og triste området rundt flyplassen. 
Heldigvis tok det seg opp da vi kjørte den halvannen time lange turen til det lille tettstedet Rognan, via Fauske, hvor vi fikk se litt fjell og fjorder og trær og busk, og tror du jamen ikke jeg kan melde om at fritidsbåthyppigheten tok seg kraftig opp innover i landet også. Rent hyggelig hadde vi det, fire østlendinger i bil mot ukjente breddegrader. En nordlending var det også plass til i bilen, og henne tror jeg det var verre med, etter hundre mer eller mindre ureflekterte, men akk så aktuelle spørsmål om Nord-Norge - alt fra veiskilting til badetemperaturer ble nøye diskutert. Jeg tror hun var glad da hun slapp ut.
Foreløpig har jeg i denne lille reiseskildringen ikke tenkt til å komme til noen konklusjon om denne nordlandsreisen er noe å anbefale mine medmennesker eller ikke, det gjenstår altså å se. Imorgen skal jeg nemlig på Rognans konditori for å spise Napoleonskake, og før den synes jeg det blir helt useriøst å trekke noen slutninger.
God fredags ettermiddag, og ikke glem gin & tonic'en idag. Jeg trenger den ihvertfall.
Dette minner litt om sånne fortellinger fra misjonsmarken i Afrika for hundre år siden. Hvis man leser det høyt med filmavisenstemme, liksom. Hadde jeg vært nordlenning hadde jeg nok blitt litt grinete. Men det er jeg jo ikke, så jeg gleder meg til å lese om napoleonskake.
SvarSlett