Idag er det så kaldt at snøkulene i NisseNatt-Huset frøs til is. Inne! Stakkars den lille personen eller hva det var som satt på insiden, det virket ganske stusselig. Jeg tok et bilde for bloggen også, men det ble helt ille, verre enn mine vanlige bilder, så jeg lot det bare være. Dessuten var Alexander der, eieren, Alexander Hermansen, altså, og han får jo nok PR om ikke han skal få ansiktet sitt i denne bloggen også!Men, historien er nå altså fortalt, og jeg håper de stakkars kulene får det bedre imorgen. Og vi andre også, forsåvidt.
Idag kan vi lese flere gnager-historier i Fredriksstad Blad, for det er visst en stor rotte som er blitt knepet på fersk gjerning inn i en rottefelle. Og den var stor! Ja, "abnormt svær", skrev journalisten, og var nok fornøyd med dèt. Fiffig uttrykk.
Jeg leste denne saken på jobben, og da fortalte min gode kollega om den gangen hun hadde en rotte i huset i et par år, som hverken bet på feller eller Anticimex. Den endte derimot sine dager i et stort glass med sylteagurk-lake, etter å ha blitt litt vel grådig på sine gamle dager. Det er visst den eneste rotten de har hatt besøk av, heldigvis - Men mus har vi forresten alltid hatt, kunne hun fortelle. - Under krigen hadde mor og far en mus som kom frem hver gang far spilte piano. Den hadde dotter bak ørene og het Schou Sørensen.
Slik er det når man ikke lenger jobber i bank. Jeg sier som min gode venn kontrabassisten Christian Mortensen sa det en gang; det skjer litt mer nå enn det det gjorde før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar