søndag 19. desember 2010

Du og jeg og dompappen!

Fem dager igjen til jul! Ja, faktisk ikke det en gang, om man regner dager man faktisk får noe ut av. Og det er mye å henge fingrene i, har jeg skjønt? Jeg er spesielt bekymret for julekortene, som det strengt talt spøker litt for i år. Som i fjor. Jeg kjøpte meg i fjor sommer en skrivemaskin, fordi jeg har helt elendig håndskrift, og den hadde jeg tenkt til å bruke både i fjor og i år, slik at det kunne bli litt personlige julekort allikevel, selv om de var skrevet på maskin. God idé? Hadde jeg bare gjort det! Nå om dagen får man jo faktisk ikke mange personlige julekort lenger. Og det er paradoksalt nok i en tid hvor flere sender julekort. Nå er det så utrolig lett å lage "proffe" julekort på nettet, så alle kan bruke litt tid på å finne noen bilder i sort/hvitt av avkommet man kan bruke, snekre sammen to snertne setninger med "God jul og håper vi ser dere neste år" eller noe lignende, trykke kjøp og så kan man sette seg ned og gjøre ingenting. Så kommer kortene, og man kan lime på frimerke, om man gidder, og sende i posten. Eller vente til man møtes en gang før jul, så slipper man porto også. Er det bare jeg som synes det egentlig er hyggeligere å få et helt ordinært dompapp-julekort som noen faktisk har tatt seg tid til å skrive på?

Vi har sant og si bestilt noen slike generiske reklame-julekort vi også, men de er ironisk nok blitt borte i posten, så vi får ikke sendt dem ut. Derfor har vi altså et julekortproblem, men samtidig slipper jeg altså å være bekjent av dem. Så nå må jeg sende ut en del helt vanlige kort, kanskje med en julenekknaskende dompapp på, og skrive noe personlig og fullstendig uleselig med den ødelagte håndskriften min. Kanskje like greit?

Hjertelig takk for idag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar