Husk, verden ble født på en mandag

Mandag. Ny uke, nye muligheter. Ihvertfall kan man nå arkivere de mulighetene man ikke benyttet seg av i forrgie uke, og det er jo litt deilig å slippe å tenke på dét også, selv om det kanskje ikke skulle by seg så utrolig mange nye muligheter med det første. Nye muligheter er i grunnen bare slitsomt, men nå har jo jeg et mer enn gjennomsnittlig pessimistisk syn på det hele også. Uansett, mandag! Helgen var ganske bra, synes jeg, og jeg var veldig fornøyd med å ha fått publisert ett innlegg igår også, selv om jeg idag fikk påpekt at jeg hadde brukt litt for mange "jo" i et av avsnittene. Jeg ser den, og jeg vet egentlig om det også, for "jo" er et av favorittordene mine når jeg skal lage en litt løs og ledig tone. Egentlig finnes jeg nemlig ikke løs og ledig, og da er det greit med språklige virkemidler. Men, litt i overkant der, altså.

Slik så det ut på Kongens torv idag morges. Ganske idyllisk? Juletreet er forøvrig hentet fra hytta til kollegaen min, hun med musene. Ja, ikke inne fra hytta da, naturligvis. Det var vel ikke mange som trodde det, kanskje, men akkurat når det gjelder språk må man forsøke å være litt nøyaktig. Treet skulle egentlig til Island som gave, men det viste seg at det var litt for lavt, så da måtte vi bruke det her i Gamlebyen istedet. Nå vet jeg ikke helt hva jeg synes om at vi er nødt til å ta til takke med trær som islendingene kasserer, men det er et flott tre.

Nyhetsbildet i den lille provinshovedstaden vår er vel ganske stille idag, og den eneste saken jeg kunne tenke meg å kommentere, eller ihvertfall nevne, (en blogg med litt respekt for seg selv forsøker nemlig tidvis å være både samfunnsengasjert og meningsbærende) er situasjonen til kunsteren Ivar Aasen. Han bor ute på Byens Marker sammen med en gjeng romfolk, og kommunen ser helst at han slutter med det. De vil kaste ham ut, eller snarere vekk, for han bor i praksis allerede ut, og Aasen på sin side truer med å aksjonere. Jeg synes denne saken i grunnen begynner å trekke ut litt i langdrag, og selv om jeg ikke synes det er noe trivelig å kaste ut folk på gaten, så er det vel kanskje på tide at de som faktisk trenger hjelp, søker hjelp der de har krav på det, og at resten forholder seg til de lover og regler vi har valgt å rette oss etter. Utover det er jeg ganske begeistret for Kardemomme-loven også, så jeg er nok litt i konflikt med meg selv. Jeg kan uansett fortelle dere at det ikke er siste gangen jeg kommer til å ta for meg en nyhetssak uten å vite helt hva jeg mener.

Og dét er et mandagsløfte.