Demokrati og VGTV

Det er trygt og godt å være norsk. Her i landet er det meste ganske forutsigbart, og selv den offentlige debatten går sin vante gang etter klokken. Eller nærmere bestemt tiden på året. Her om dagen ble jo skattelistene lagt ut, og i år som ifjor og året før der igjen ruller debatten på fjernsyn, i radio og i aviser hvorvidt det er en styggedom at man kan sniktitte på naboens ligning eller ikke, eller om superoffentlig innsyn er bra for demokratiet. VG Nett er plutselig blitt demokratiets forkjempere, og slår seg stolt på brystet i beste sendetid fordi de kjemper den lille manns krig for å kunne sjekke hva sjefen tjener. Eller svigerfar, for den saks skyld. Professor William Brochs-Haukedal hevder at skattenysgjerrigheten koster samfunnet millioner i tapt arbeidstid, og Høyre, som aldri svikter, har foreslått at man kunne innføre et system der man måtte legge inn navnet sitt dersom man ville sjekke noen, og at de som ble sjekket fikk en gjenpart. Dette er jo litt krydder i hverdagen, og jeg tror vel at noen hver ville tenkt seg om to ganger før man sjekket kollegaen av ren nysgjerrighet. Og VG Nett kunne fremdeles sove godt om natten, for selv om de kanskje ikke tjente penger på skatteklikk lenger, så var demokratiet sikret.

Forøvrig kan vi i Fredriksstad Blad under samme tema lese at "rikingen" Lars Ole Johansens formue er borte, og VG Nett, i demokratiets tjeneste selvsagt, kan melde om at prinsesse Märtha Louises arv etter kong Olav har lidd samme skjebne. VG Nett har dermed en glimrende anledning til i VGTVs form å vise oss hvordan de to med åndenes hjelp sammen finner igjen pengene sine. Bedre blir det ikke i VG, det kan jeg love deg.

Natta bloggen.