Posten skal frem

De våte snøfnuggene lander tungt på frakken hans og suger seg inn i det mørke stoffet. Han kjenner at han er kald nå, men det er langt igjen. Vinden pisker snøen mot ansiktet, hvor huden er blitt kjølig og våt og utgjør en skarp kontrast til de peisvarme stuene han sleper seg forbi med den stadig fuktigere bunken sin. Han ser inn. Nei, han må videre, alltid videre. Kasse etter kasse åpnes med frosne fingre og fores med hvert sitt hvite, lille ark. Det har blitt hundrevis nå. Han ser på ett. Snøen faller raskere og dekker papiret, og han må børste for å kunne lese det som står der. "Invitasjon til foredrag i foreningen Gamle Fredrikstad." Han nikker megetsigende og legger den ned i den grønne postkassen, og overser visst fullstendig klistrelappen der det står "NEI til reklame, JA til Biltema".

Han går videre, videre helt til kveldens siste lapp tørker trygt i den lune kassen sin og alt blir varmt og stille. Han kan hvile seg nå.

Knut - alltid i samfunnets tjeneste.