Politisk lørdagsanalyse

Det er ikke vanskelig å være Høyre-mann. Det er faktisk svært lett, ihvertfall for meg, for jeg kan sant og si ikke tenke meg noe bedre parti å være medlem av! Nå er jeg jo klar over at dette ikke er grensebrytende blogging, dette er tross alt en uttalt høyreblogg og alt det der. Men jeg ville bare si det, slik ved begynnelsen, så det er sagt liksom; det er ikke vanskelig å være Høyre-mann. Men av og til er det vanskelig å være medlem av Fredrikstad Høyre.

Nå er jeg heller ikke noe aktivt medlem av Fredrikstad Høyre, for helt siden jeg flyttet tilbake til min kjære hjemby for snart to år siden har Fredrikstad Høyre vært preget av personkonflikter og internt maktspill, som etter min mening fullstendig ødelegger partiet og folks vilje til å stemme Høyre lokalt. Redaktør Helge Solheim i Demokraten skrev i går på lederplass at Fredrikstad Høyre er versting i klassen når det gjelder oppførsel i Fredrikstad-politikken, og jeg kan i grunnen ikke gjøre annet enn å si meg enig. Jeg skal ikke gå i detalj på hva personkonflikten går ut på, men det hele er tydeligvis ganske sammensatt; hovedpersonene i dramaet er Bengt Morten Wenstøb, gruppeleder for Høyre i bystyret, Victoria Gjelstad, leder for lokalpartiet og Peter Kuran, mangeårig bystyrerepresentant og en av ordførerkandidatene foran neste års kommunevalg. Kuran og Wenstøb har begge intensjon om å være Høyres ledende mann de neste årene, og de siste årene har debatten vært hard mellom fløyene som har samlet seg bak de to. Victoria Gjelstad hamrer på sin side mer enn gjerne offentlig løs på begge to med sine egne synspunkter, selv om hun i begynnelsen ble oppfattet som Peter Kurans nikkedukke og antatt best egnet som lederkandidat fordi hun var lojal mot hans fløy. Her er det tilsynelatende alle mot alle, og ingen ser ut til å være villige til å ta skittentøyvasken sin på bakrommet for å redde partiet.

Det hele toppet seg denne måneden da Wenstøb av valgkomitéen ble plassert på en 14. plass, noe som unektelig virker som en merkelig plassering av dagens gruppeleder. Peter Kuran står på en trygg andreplass, og Victoria Gjelstad på tredje. Forklaringen på dette er ganske enkel, ifølge Monica Sinding i Fredrikstad Høyres valgkomité; Wenstøb har simpelthen ikke markert seg godt nok. Det paradoksale ved dette er jo at førsteplassen gikk til en person som ikke har markert seg overhodet, og som ifølge eget utsagn ikke en gang var klar over at han nå er partiets førstekandidat(!), nemlig den relativt ukjente Rune Grundekjøn. At Høyres gruppeleder skal ha markert seg mindre enn en person som ikke en gang vet at han er kandidat lyder urealistisk, og her lukter det svidd.

Det er to hovedmotstandere som nå helt klart sitter med nøkkelen til Høyres suksess i Fredrikstad, nemlig Bengt Morten Wenstøb og Peter Kuran. Disse oppfattes ofte som motpoler i lokalpartiet, og min mening er at Kuran og Wenstøb ikke bare er motpoler i Fredrikstad Høyre, de har også motsatt problem av hverandre: Der Kuran forsøker altfor hardt, forsøker Wenstøb altfor lite.

Peter Kuran har prøvd seg som ordførerkandidat før, nemlig i 2003, og alle var vel egentlig enige om at dette ikke gikk så bra. Han er en erfaren mann på snart 60 år, bevares, men han har også vært lenge i lokalpolitikken uten å lykkes med å lede Høyre til toppen, og han har også vært innom fylkeskommunen med samme resultat. På den annen side er han en utmerket politiker når det gjelder å fremme sin egen sak innad i partiet. Han mobiliserer venner og familie, og for dem som var på årsmøtet i kjøvannet av Apenes-eksklusjonen i 2009 var det lett å se at Kuran-leiren hadde rekruttert den velkjemmede Unge Høyre-troppen som var møtt frem. Denne mobiliseringen skader partiet. Kuran burde etter min mening forlengst ha insett at han aldri kommer til å bli den samlende kandidaten Fredrikstad Høyre trenger for å innta ordførersetet i byen. Tor Prøitz, som er oppfattet som lederen av Kurans motstanderfløy og en støttespiller til Wenstøb, går ut av politikken etter neste valg. Kuran burde gjøre det samme, eller samle seg bak yngre krefter.

Bengt Morten Wenstøb er på sin side ikke villig til å mobilisere for å overbevise partiet om at han er den rette kandidaten. Om dette er ren beskjedenhet eller ren taktikk vet jeg ikke, men i tilfellet taktikk tror jeg taktikken er helt feil, og beskjedenhet hos politikere har jeg i grunnen liten eller ingen tro på. Like viktig som å mobilisere velgere i en valgkamp og overbevise dem om at Høyre er det eneste riktige valget, er det å overbevise sitt eget parti om at Wenstøb er den eneste riktige førstekandidaten for Høyre. For det er han, ihvertfall akkurat nå. Han er en svært erfaren politiker, han er respektert i de politiske miljøene og han har mange år foran seg som partiets nummer én, dersom han får sjansen. Wenstøb er nemlig representant for en gruppe som Fredrikstad ikke har for mange av; relativt unge, velutdannede og kultiverte. Denne gruppen mennesker har jeg tro på, og jeg tror Bengt Morten Wenstøb kan forandre Høyre i Fredrikstad. Om han selv vil, vel å merke. Han skulle etter min mening ha stilt til valg som leder etter sin egen avgang i Apenes-saken og brukt de to siste årene til å profilere Høyre og seg selv både fra bystyregruppen og lokalpartiet. Å overlate ledervervet til Victoria Gjelstad tror jeg var et feilgrep, idet hun overhodet ikke makter å samle partiet, men kun bidrar til å skape forvirring og uro med sine utspill. Wenstøb bør mobilisere, og Wenstøb bør mobilisere nå.

Den 17. november avgjør Fredrikstad Høyre på sitt nominasjonsmøte hvem som blir partiets førstekandidat, og hvem som dermed skal få sjansen til å bruke Høyrevinden som nå blåser over landet vårt til å gjøre tidenes brakvalg i Fredrikstad. Mitt håp er at Wenstøb viser seg som en besluttsom og sterk politiker og vinner denne nominasjonsprosessen. Gjør han det, gjør han det også mye lettere å være medlem av Fredrikstad Høyre.