Lat, fet og god samfunnsborger

Tykke folk er så blide! Ihvertfall når de spiser.

Debatten raser om dagen hvorvidt fete folk er late eller ikke. En rekke profilerte personer går høyt ut, og senest er Høyres egen Bent Høie. Kari Jaquesson har nemlig tenkt litt på saken, og mener at det rett og slett er en sammenheng mellom hva man spiser og vekten man oppnår etterpå. Dette kom selvfølgelig som et sjokk på svært mange. Snart begynner de vel å si at det er en sammenheng mellom hvor mye man trener og hvor store muskler man får! Jeg har også tenkt litt på saken, og selv om jeg kanskje ikke kjenner så utrolig mange fete folk at jeg kan sies å ha drevet forskning på området så er jeg tross alt en av de desidert feteste menneskene jeg kjenner, og anser meg således som noe av en ekspert på området. 


Jeg liker ikke fysisk aktivitet. Det er klart det er deilig å gå tur i skogen og kjenne frisk luft og alt det der, men når alt kommer til alt så misliker jeg fysisk aktivitet, og vil mye heller være inne, halvt liggende på en sofa eller en chaiselong mens jeg spiser, drikker eller røker og blir underholdt av venner, fjernsyn eller bøker. Dette dør man av, det er jeg klar over, derfor innbiller jeg meg en sjelden gang at det kan være greit å diettere litt, drikke litt ekstra vann eller rett og slett mosjonere. Jeg drar med meg vennene mine ut for at det skal bli litt lettere å utstå, men jeg liker det ikke og jeg fortjener derfor alle de kiloene jeg klarer å bære. Kari Jaquesson har altså et poeng!


Dette erkjenner også Elin Ørjasæter, som i samfunnets navn ber Jaquesson om å krenke oss overvektige (Ørjasæter anser seg for å være i denne gruppen) så ofte hun klarer, slik at vi kommer oss ut og opp og kan spare samfunnet for den byrden vi rent bokstavlig legger på fellesskapet. Her mener jeg vi bør stoppe litt opp. Det er nemlig svært typisk for sosialdemokratiet å blande seg opp i folks liv og legge streker som "vores virkelyst kan snuble over", som Piet Hein så vakkert sa det om Det Offentlige. "Helse" defineres så til de grader vidt i sosialdemokratiske samfunn at Det Offentlige under dekke av folkehelsens fremme kan gripe inn nært sagt overalt, og tvinge forandringer nedover ørene på folk som i grunnen var fornøyde med slik ting var. WHO, som forøvrig ble grunnlagt av en sosialdemokrat, mener Norge bør forby røkning i private hjem. Det er allerede foreslått at det ikke bør kunne selges pølser på bensinstasjonen, og sukker er forlengst blitt den nye tobakken i folkehelsens øyne, selv om forskningen ennå ikke har funnet ut av hvor farlig kunstig søtningsmiddel faktisk er. Argumentet skal altså være at det blir dyrere for samfunnet dersom folkehelsen lider. Det er dyrt for samfunnet om folk røker og blir syke og det er dyrt for samfunnet om folk er fete og blir syke. Det hele koker ned til at syke mennesker koster for mye, en tanke de forsåvidt var innom i Tyskland en liten periode på tredve- og førtitallet også, uten at vi trenger å være ufine av den grunn. 


Sosialmedisinere hevder at det kan være en sammenheng mellom livsnytelse og psykisk helse, men dette blir det sjeldent snakket for høyt om. Heller ikke det faktum at sosialdemokratiet faktisk får sin egen filosofi litt i bakhodet ( og hvem kunne vel forutsett dét?) når de plutselig ser at velferdsstatsballongen de har blåst opp i over sytti år holder på å sprekke. Det er sosialdemokratiet som har bygget en helt enorm velferdsstat, en velferdsstat som umulig kan klare de utfordringene vi står ovenfor de neste generasjonene uten å kutte dramatisk på velferdstilbudet. Først sier man altså at alt skal være gratis, og så klager man på dem som mottar ytelser fordi de ikke lever sosialdemokratisk nok. Og hvem blir de neste? Skal slalomkjørere få dårlig samvittighet om de brekker benet? Skal isbaderne henges ut om de blir forkjølet? Nei, far. Det koster å leve og den kostnaden må vi nok være med å betale alle sammen, tykke som tynne, sykelige som friske.


Ørjasæter har absolutt rett i at folk bør ta samfunnsansvar - velferdsstaten har for lengst blitt en sovepute, og det er på høy tid at brukerne igjen blir borgere. Men så angrip dette! Det er velferdsstaten som er skyld i at folk sitter passive og venter på at andre skal ordne opp.


La den tykke blide mannen spise i fred.