Snør det i Paris idag?

 

Det snør. Jeg skulle gjerne ha fortrengt det, dersom det ikke var slik at jeg skulle være uteskuespiller idag, men det er lov å håpe at det gir seg innen den tid. Hvis ikke, mine venner, dør jeg.

Det er i tider som dette man skal trekke frem gode minner. Og siden jeg var i Paris for ikke så lenge siden, er det mest nærliggende å mane frem noen tanker derfra. Bildet ovenfor er fra Paris-turen; vi gikk rundt i Paris' gater og fikk plutselig øye på dette sjarmerende språklige misfosteret i et restaurantvindu. Man skulle nesten tro man kunne finne et bedre fransk navn på skrei enn...skrei? Men la gå, det er ikke mitt bord, jeg er bare fotografen her. Stipendiaten og jeg vandret rundt for å finne noen bilder jeg kunne henge opp på kontoret hjemme, gjerne noe gammelt, og slikt er det gjerne endel av i Paris, spesielt i bodene nede ved Seinen. Man blir sliten av å gå slik og være kulturell, så titt og ofte fant vi et aldri så lite skjenkested som gav oss det påfyll og den inspirasjon vi trengte for å fortsette ferden, og bildet nedenfor er nettopp fra et av disse, et ganske folksomt lokale som serverte den nydeligste calvados.

Eia var vi der.