Så godt som midt inne i skogen befinner jeg meg nå, i Dalsland, i et stort hus fullt av familie. Det vil si, fullt er det forsåvidt ikke, vi er til sammen åtte mennesker med stort og smått, og huset, som er en gammel herskapsvilla fra forrige århundreskifte, har noe sånt som syv soverom, to stuer, en liten og en stor matsal samt et bibliotek. Det er et stykke igjen til det er fullt. Jeg har et ambivalent forhold til store hus, som jeg i grunnen har til så mye; jeg elsker å gå omkring i dem og se på malerier og ta inn alle inntrykkene fra en annen tid, sitte i biblioteket og lese og bare nyte stillheten - helt frem til det blir mørkt. Da kommer alle gjernferdene, først og fremst fra mitt eget indre, men hvem vet, de kan jo strengt talt være rundt omkring i de stuene jeg til enhver tid ikke befinner meg. Da nyter jeg ikke akkurat stillheten lenger, snarere tvert imot, jeg vender oppmerksomheten mot alle lyder jeg ikke kjenner opphavet til, og maleriene blir uhyggelige påminnelser om hvem som egentlig kan tenke seg å gå igjen her i traktene.
Nå er det ikke spesielt skummelt her, nå når jeg er her med så mange mennesker; vi spiser god mat, vertens selvskutte elg, drikker vin og drinker og nyter livet på landet etter alle kunstens regler. Snart skal vi ut på ski. Ja, ikke jeg, jeg har ikke hatt ski på bena siden 1991, men jeg skal ihvertfall tre støvlene på og bli med utenfor. Kanskje jeg ser noen dyr? På vei hit så vi både elg og rev, og selv om jeg håper vi ikke får se en elg sånn tett på, kunne det jo være interessant å se en bever eller noe tassende over gårdsplassen. Bevere er ikke helt uinteressante dyr. Jeg spiste en bever engang, og det absolutt ingen grunn til å være skeptisk om man skulle se en.
Jeg skal si ifra om så skjer! God fredag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar