Idag skal vi ut på tur. Det er vinterferie om dagen, og vi skal til Sverie, inn i de dalslandske skoger, for å besøke familie. Jeg er mer glad i å kjøre tur enn å gå på tur, egentlig. Og siden jeg ikke har førerkort, blir det altså å sitte på som for meg utgjør den største turopplevelsen. Helt siden jeg var liten har jeg i grunnen likt å kjøre tur, mye mer enn å komme frem dit vi skulle. Jeg var ikke så fryktelig opptatt av folk, og hos fremmede, om det bare var en tante eller onkel, var det unektelig litt kjedelig. Noe sosialt unikum av et barn var jeg kanskje ikke, men det å sitte i bilen sammen med familien, på vei et sted, det var som regel alltid toppen. Om vi skulle besøke familie et eller annet sted i indre Østfold, som var der en stor del av familien befant seg, hendte det ofte at vi stoppet på Rich. Bar, et gatekjøkken som ligger rett på utsiden av Sarpsborg. Dette er et av mine beste barndomsminner; pølse med chips, som vi sa til pommes frites den gangen, på Rich. Bar. Rich. Bar lager også verdens beste potetstappe, men det var jeg ikke opptatt av på den tiden, da var det bare chips som gjaldt. Nå kunne jeg godt tenke meg en potetstappe, faktisk.
Kjører man ikke den veien om man skal til Sverige?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar