Omnes viae Romam ducunt: Tweeds' lille bokbad

Nå om dagen leser jeg om Ludvig XVIII, den glemte kongen med det litt ambivalente tilnavnet Den uungåelige. Yngre bror av Ludvig XVI, han som mistet hodet, og eldre bror av Charles X, han som klarte å gjøre ende på nesten 250 års regjeringstid for Bourbon-familien, etter at de drøyt 15 år tidligere hadde klatret seg tilbake til toppen etter den utrivelige historien med den franske revolusjon.
Sommeren er nemlig tiden for historiebøker, etter at jeg på en ferie for mange år siden begynte å lese Tom Hollands Rubicon, som handler om Romerriket og som faktisk virket dannende på meg når det kommer til hva det betyr å være en borger. Holland skulle da også egentlig kalle boken for Citizens, hadde det ikke vært for at Simon Schama allerede hadde brukt tittelen i sin bok om nettopp den franske revolusjon. At tittelen var aktuell for begge bøker understreker vel også at veien fra Det romerske rikets idealer, via revolusjonen og til Napoleons keiserdømme ikke er så lang som de mange århundrene i mellom dem kanskje skulle tilsi, og likheten mellom Julius Cæsar selv og Napoleon er heller ikke helt ubetydelig. Rubicon tente slik ikke bare interessen for historielesning i alminnelighet, men også interessen for fransk historie og fransk kultur. Og dermed også interessen for Ludvig den uungåelige.
Slik vokser interessefeltet, slik blir man interessert i å lese mer og slik finner man stadig nye bøker å lese.