Mitt hjertes fedreland

Jeg ser anglofil ut, men jeg er frankofil. Dette vet jeg, for jeg blir nemlig glad av bare ordet frankofil, og ord man blir glad av lærer man gjerne noe av også. Når jeg ser anglofil ut, har dette sammenheng med min størrelse og min konservative legning, og dessuten trøster jeg meg med at kler de seg konservativt og anglofilt i Frankrike også, de konservative altså, om det går an å omtale en bestemt måte å kle seg på som anglofil (en ektefødt franskmann ville selvsagt aldri bekjent seg til en anglofil klesstil).
Jeg er altså en fransk sjel i en engelskmanns klær, plassert i den norske provinsen ved en inkurie, som nå gjør sitt ytterste for å rette opp det relativt skjebnesvangre uhellet.
Derfor min misjon, derfor Tweeds.

Kjære Frankrike, gratulerer med dagen. Vi sees igjen.