Når jeg jobber som skuespiller er jeg ofte nervøs, og spesielt like før man skal "inn" er det et ekstra adrenalinrush som går igjennom kroppen. Ulempen er at det er ubehagelig, jeg lurer alltid på når jeg står der hvorfor jeg driver med dette og ikke bare har en kjedelig jobb, og fordelen, ja rent bortsett fra at man får stillet oppmerksomhetsbehovet for en halvtimes tid, er at alle andre ubehag forsvinner. Hodepine, for eksempel, ikke en hodepine overlever adrenalinrush. Et av de stedene jeg ofte står og venter på publikum, er et gammelt malerverksted. Der er det fullt av gamle malerting, terpentin og maling og hva nå alt heter som ligger rundt omkring på et slikt sted, og på en måte er det litt fint å stå der inne og være nervøs og vente på å spille. Og alltid når jeg går inn dit i andre sammenhenger blir jeg spent og forventningsfull, selv om jeg ikke skal spille. Jo. Det er nok noe med sirkushester.
Men der andre kjenner lukten av sagmugg, kjenner jeg altså lukten av et gammelt malerverksted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar