Kontinental oppvarming

Som nevrotiker har jeg selvsagt høydeskrekk. Og som jeg fortalte til min venninnes store fornøyelse i operaen igår, har jeg også høydeskrekk på vegne av objekter. Dette gjør at det er svært vanskelig for meg å holde for eksempel iPhonen utenfor rekkverket fra setet mitt og ta bilde av den fantastiske operasalen, fordi det er umulig å ikke sette seg inn i den stakkars telefonens situasjon på utsiden av rekkverket, og tenk om den til overmål skulle dra meg med seg ned i dypet? Jeg har jo et nært forhold til telefonen min også, og det gjør saken bare verre. Nå var det bare en drøy meter ned til neste rad fra der vi satt, men i og med at vi tross alt satt høyt oppe på annen balkong, virket det mye verre. Jeg lover.

Som vanlig når vår lille trio bestående av stipendiaten, Ellen og jeg er ute på tur, var stemningen på topp helt fra begynnelsen. Vi tok selvfølgelig et glass chablis før operaen begynte, det gjør man jo i operaen, og selv om klokken bare såvidt hadde passert anstendig vintid, altså tolv, smakte det helt fortreffelig. Og man skal ikke se bort fra at dette gjorde det mye lettere å komme seg ut på annen balkong enn det ellers ville gjort. Selve operaforestillingen, Glucks Orphée, var ikke noen kunstnerisk fulltreffer etter min smak, men det var ikke til forkleinelse for opplevelsen som helhet. Tvert imot, vi moret oss med den merkelige koreografien og med å telle hvor mange som etterhvert sovnet, og hvor mange av dem som sovnet som faktisk kompenserte med trampeklapp etter at det hele var over. Og etter den fornøyelsen var det bare å komme seg opp til Egertorvet og til den lille restauranten Brasserie France, hvor vi skulle spise dagens middag. Det ble en treretters bestående av blini med løyrom til forrett og ristet torsk med sprø terte av kongekrabbe til hovedrett. De andre spiste dessert, mens jeg valgte oster, samtidig som jeg fikk sneket meg til litt av Ellens sjokoademousse til espressoen. Alt dette drakk vi noen flasker hvit bordeaux til, og med tanke på at klokken ikke var fullt fire da vi satt oss til bords med den første coctailen, så kan man jo tenke seg at vi var ganske gode og blide før barne-tv. Etter middagen gikk vi til en bar i Stortingsgaten, Barfly, hvor de serverte en svært pikant Bloody Mary, med pepperrot og dijónsennep i, og til og med stipendiaten begynner å få taket på denne drinken etterhvert. Alt må læres. Etter et par drinker der begynte klokken å dra seg mot kvart over åtte, og luften hadde nok begynt å sive sakte ut av ballongen da vi skled ned Tollbodgaten for å nå ni-toget hjem til provinsen. Med en bitteliten burger og noen løkringer fra Burger King innenbords underholdt vi togkupéen med anekdoter fra turen vår, og trygt hjemme sovnet jeg glad og fornøyd før klokken ble elleve.

Hørte jeg noen si pensjonisttur? Det var uansett en perfekt oppvarming før vi setter nesen sydover mot Paris i mars.