Den langsomme voldtekten av et kulturminne

Rett utenfor Gamlebyen av Fredrikstad ligger det en liten festning oppe på en fjellknaus. Den lille festningen er egentlig et fort, for i Fredrikstad var det nemlig en festning fra før. Ja, hele byen var faktisk en festning, og når en liten festning ligger under en større festning, kalles den enkelt forklart for et fort. Fortet har også et navn, det heter Kongsten fort, og Kongsten fort har ligget der helt siden 1685. Kommandanten i Fredrikstad festning hadde nemlig lagt merke til denne lille fjellknausen, og tenkt at her er det lett for svenskene å kravle opp og skyte rett inn i byen vår. En kommandant med respekt for seg selv kunne ikke la noen kravle opp og skyte rett inn i byen, så han fikk etterhvert befestet den lille knausen og kalt den et fort. Fra festningsbyen ble det så anlagt en liten vei, som gikk fra byen og ut til fortet, og det ble laget voller og vollgraver langs den lille veien så soldatene kunne komme seg trygt fra festning til fort og fra fort til festning med beskjeder til og fra de to kommandantene. Ja, for et fort måtte selvsagt også ha en kommandant, forstår man. Og kommandanten på Kongsten fort, han bodde der oppe på fjellknausen sammen med familien sin og omtrent hundre soldater. I 129 år. I 1814 kom nemlig svenskene, som de hadde ventet på i så mange hundre år, og når de først kom, ble hele landet likegodt svensk. Da var det liksom ikke så farlig med svenskene lenger, og det var naturlig nok heller ingen som trengte det lille fortet på fjellknausen. I 1942 ble det til og med kommunalt, og når noe først er blitt kommunalt, ja da vet man at det gjerne går på stumpene løs. Men verre skulle det bli for det lille fortet.

På 1970-tallet kom det en stor idrettshall ved siden av fjellknausen, som en del av Fredrikstad Arbeiderpartis overordnede plan om å legge store betongblokker overalt der det engang hadde vært frimark eller trivelig trehusbebyggelse. Der man før kunne stå på vollene på festningen, og se ut over det tidligere så viktige militære forterrenget og opp mot det lille fortet, kunne man nå se en stor idrettshall, som med den grå hverdagstristheten kun en bygning fra 1970-tallet kunne frembringe, tiltrakk seg oppmerksomheten på det lille fortets bekostning. Det er klart det var synd å bygge en idrettshall rett ved siden av et kulturminne, men slik var det nå engang i 1970-årene, hvor det å være konservativ og bevaringsorientert ble sett på som å gå baklengs inn i fremtiden, og hvor voldtekt av kulturminner, som det å bygge en betongkloss midt i et unikt festningsanlegg tross alt er, i beste fall ble sett på som et nødvendig onde.

Idag liker vi å tro at ting er litt annerledes. Om man idag skulle velge nærmeste nabo til en idrettshall, ville man ikke valgt et 326 år gammelt fort. Det finnes jorder, det finnes parkeringsplasser, det finnes nok av elendige steder å plassere noe slikt. Men allikevel blir det lille fortet på fjellknausen i disse dager utsatt for enda et voldtektsforsøk av kulturvandaler, som med fremskrittet og felleskapets vel som argumenter vil skape aktiviteter rundt den gamle festningsbyen. Denne gang skal det bygges et badeland, intet mindre, ved siden av det lille fortet, og badelandet skal være stort nok til å bygge inn de store utebassengene som allerede finnes der idag, inkludert det ti meter høye stupetårnet, i tillegg til at nye utebasseng skal få plass. Og det lille fortet på fjellknausen blir mindre og mindre, og sier ikke et ord, for det er jo blitt kommunalt stakkars, og kan ikke annet.

Så blir spørsmålet: Skal ikke noen hjelpe det lille fortet snart, skal ikke noen redde dette unike stykke kulturminne, som bare fordi det er kommunalt og nabo med et større og enda mer unikt kulturminne forsvinner helt fra bevisstheten til travle byfolk?

Vern skapes gjennom bruk, sier utviklerne av badelandet og vil gjerne verne det lille fortet på fjellknausen ved å sperre det inne. Ingen trenger lenger å se det, for nå kommer alle de badende til å strømme til det lille fortet og leke der og spise maten sin der og all ting, for når de har vært på badeland blir de så kulturinteresserte. Ingen er slitne etter et besøk til badeland, nei alle vil gjerne oppleve mer. Og vi trenger virkelig et badeland. Alle er enige om at jo, det er nettopp badeland Fredrikstad behøver for virkelig å kunne hevde seg, for å bli attraktiv blant folk som skal velge seg en by. Nå har vi riktignok et badeland fra før, men det er tross alt en hel mil unna og dessuten er det sarpinger der.

Og man kan vel strengt talt ikke bade sammen med sarpinger?