Karakterdrapet på Peter Kuran

Fredrikstad Høyre får igjen overskrifter, etter at den respekterte pressemannen Gunnar Bodahl-Johansen i dagens Fredriksstad Blad kommer med skarp kritikk mot ordførerkandidat Peter Kuran. Bodahl-Johansen hevder at Peter Kurans store prosjekt er nettopp Peter Kuran, at han ikke har bidratt til samling av Fredrikstad Høyre, men snarere tvert imot skaper splid og uro. Kameraderi og affæren der Kuran skal ha benyttet polske gjestearbeidere for å sikre seg plassen som ordførerkandidat ved fjorårets nominasjonsmøte, blir også trukket frem.

Fredrikstad Høyre har vært preget av uro i flere år, og nå er det på tide at den offentlige kranglingen legges død, hevdes det fra flere hold. Man oppfattes som useriøse og som mer opptatt av posisjoner enn av politikk. Jeg er til dels enig. Nå har jeg i et tidligere innlegg selv sagt at Peter Kuran forsøker altfor hardt, og at han burde ha overlatt styringen av Fredrikstad Høyre til noen andre. Jeg holdt også støtteinnlegg til fordel for Bengt Morten Wenstøb som ordførerkandidat ved det siste nominasjonsmøte, så har vi bragt dét på det rene. Samtidig synes jeg det er grunn til å lytte når en erfaren og respektert mann, med bakgrunn som politisk redaktør i Fredriksstad Blad og lang fartstid ved Institutt for Journalistikk, kommer med sin analyse av situasjonen i partiet. For dersom det virkelig er slik at påstandene Bodahl-Johansen kommer med, og som de fleste i ærlighetens navn nok hadde hørt før, er sanne, har man ikke da et moralsk ansvar for å bringe dette frem i lyset? Dersom Peter Kuran skulle bli Fredrikstads ordfører, noe jeg sterkt betviler, ville det ikke være på sin plass at disse påstandene gjøres kjent for også dem som ikke er medlemmer av Fredrikstad Høyre? Jeg mener at det Bodahl-Johansen beskriver er altfor alvorlig til at man skal la det ligge for at partiet skal "få ro".

Peter Kuran velger å ikke kommentere eller forsvare seg mot Bodahl-Johansens angrep. Dette er synd, men samtidig ganske betegnende. Mangel på direkte tale, klare holdninger og åpent spill er jo nettopp det mye av kritikken mot Kuran går ut på. Eddie Sjøborg ler av beskyldningene om at han skulle støtte Peter Kuran fordi det var Kuran som i sin tid hjalp ham til å bli sykehusdirektør. Argumentasjon og troverdig tilbakevisning ville virke mer tillitsvekkende.

Til sist kan vi lese at Zbigniew Gorski, lederen av den polske foreningen i Fredrikstad, avviser at Kuran har drevet med verving av polske velgere, spesielt gjestearbeidere. Han hevder at Kuran ikke nevnte Høyre med et ord på det såkalte valginformasjonsmøtet, et møte som merkelig nok ble holdt et helt år før kommunevalget, og som ganske påfallende sammenfalt med nominasjonsprosessen. At Gorski selv var tilstede ved Fredrikstad Høyres nominasjonsmøte i november sammen med en gruppe med polsk bakgrunn, sier han derimot ingenting om. Dette bidrar heller ikke til å skape troverdighet rundt Peter Kurans rolle.