Klining på vinterball?

På denne tiden av året må man fylle opp kalenderen med forskjellige aktiviteter man kan glede seg til, slik at man glemmer at det fremdeles er vinter. Derfor var jeg i operaen forrige helg, og derfor skal vi til Paris i mars. Det blir så mye lettere å gå igjennom en helt vanlig hverdag når man vet at det kommer en fest veldig snart. Og til helgen, da er det fest. På lørdag avholdes nemlig det årlige Festningsballet i Fredrikstad, og dit skal da jeg, sammen med min madame og flere gode venner. I forkant av ballet skal vi til og med på et lite vorspiel hjemme hos min venninne Ellen, om det nå heter vorspiel fremdeles? Vorspiel får meg vel egentlig til å tenke på ungdomsfester og gå på byen og slikt, og med den anvendelsen av ordet er det klart at vi kommer litt ut på sidekanten av det som skal skje på lørdag.

Før i tiden var hensikten med vorspiel å klare å bli full før man skulle noe spesielt, for det var jo tross alt full man ville bli. Det vil man vel av og til fremdeles, men på voksenvorspiel skal man heller prøve å ikke bli full før man går. Skjønt når det serveres Dry Martini med tre oliven, vet dere jo at jeg blir mo i knærne. Og med tanke på at jeg skal håndhilse på 100 balldeltagere ved ankomst kan det altså være å anbefale at man inntar en litt voksen holdning i forhold til dette med vorspiel. Servering av mat var heller ikke noe tema på tidligere vorspiel. Den gangen kunne man til nød dele på en pose med potetgull, og hadde noen servert en miniatyrloffskive med kaviar eller en bit med rå fisk på ris, så hadde det nok vanket kraftig hoderisting. Ja, selv i mine kretser, altså. Dette kan igjen ha noe med mål og hensikt for kvelden, altså det å bli full. Når man er full tør man jo gjerne litt mer, og man hadde gjerne litt andre hensikter den gang. Noen ville jo ut for å finne seg noen å kline med for kvelden, eller kanskje mere til, hva vet jeg, og det er liksom ikke helt comme il faut når man er på ball, og ihvertfall ikke på vorspiel. Kanskje på nachspiel, men da bør man i det minste være gressenkemann og ha gode overtalelsesevner. Når det er sagt, det gjøres nok blant voksne også, men jeg vet ikke helt om det å være full er den beste fremgangsmåten. Det er nemlig sjelden det å drikke seg helt opp til makspunktet gir den ekstra lille piffen på sjarmen, har jeg forstått.

Uansett, nå gleder jeg meg i grunnen enda mer til å gå på ball, for etter å ha tenkt litt over saken skal det faktisk bli svært interessant å se på potensielt fulle og amorøse balldeltagere, og hva som er deres valgte fremgangsmåte. Kanskje har vi ikke forandret oss noe særlig allikevel? Det er jo lov å håpe.