Fars lesehjørne - slik bor vi

Neida, jeg har ikke tenkt til å starte interiørblogg, jeg lot meg bare inspirere av de mange interiørbloggene som faktisk finnes, og selv om det kanskje er litt i overkant mange kan man jo egentlig ikke gjøre annet enn å ta av seg hatten for alle som jobber hardt med å få hjemmet sitt til å se fantastisk ut. For det er jo det de fleste interiørblogger handler om, det er noen som faktisk bor og lever der.

Jeg har tatt bilde av det som skulle være favorittstedet i huset vårt da vi flyttet inn, men som jeg dessverre bruker altfor sjelden, nemlig bibliokroken. Jeg elsker jo bøker, og kunne svært gjerne tenke meg å ha dem overalt, men slik stuen vår nå er delt opp så har det blitt en liten avskjermet krok istedet. Jeg kan jo selvfølgelig dytte flere bøker inn i kroken min, jeg har bare lagt alt som heter innredning på hyllen etter at vi kom hit for to år siden. Ja, faktisk har jeg ikke hengt opp leselampene våre på soveværelset ennå, så jeg tror vi kunne trengt at en interiørblogger kom hit og virkelig la sin elsk på huset en helgs tid. Men tilbake til bibliokroken. Huset er fra 1951, og vi synes det er hyggelig at ikke alle møbleme er kjøpt hos Møbelringen i 2009, derfor har vi endel gamle møbler hos oss. Settebordet og de to sekstitallsstolene falt vi pladask for da vi kjøpte spisestuen vår, og de ble med på lasset. Blyglassvinduet bare stod der da vi kom, og dersom dere lurer på hvorfor det fremdeles er der så henviser jeg til de uopphengte leselampene. Dessuten, er det ikke litt kitch?

Blant de tingene jeg setter pris mest pris på er det hundre år gamle krusifikset, som jeg fikk av min mor da jeg ble tredve. Ved siden av står et ikon som vi kjøpte på familiens første charterferie til Kypros i 1988, og på den andre siden familiebibelen etter farmor. Så da vet dere hvor jeg sitter om jeg har dårlig samvittighet en dag.

Blant de tingene jeg setter minst pris på er svibelen på bordet. Den har en avsindig sterk lukt, og fungerer p. t. som "katt deg vekk" for leselystne menn.