Sarpsborg + Fredrikstad = én harmonisk by?

Helt siden før jeg ble født har det vært rivalisering mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Ja, faktisk begynte det lenge før dette også, og lenge før foreldrene mine og besteforeldrene mine ble født, ja i flere hundre år har det faktisk vært krangling mellom innbyggerne av disse to byene. Jeg har ikke hatt noe imot det i grunnen, jeg har bodd lenge i Oslo, og ingen er vel så patriotiske som Fredrikstad-folk når de flytter utenbys, untatt kanskje bergensere. Patriotisme er bra. Rivalisme, patriotismens bror, kan også være bra, men rivaliseringen mellom de to byene begynner å bli bad for business, og derfor har jeg bestemt meg for å se litt stort på det, og gå fra å være bypatriot til å være regionpatriot. Ting som er bad for business kan man nemlig ikke i lengden vedkjenne seg.

Hvorfor er de to byene egentlig rivaliserende? Det er ikke så rart, de to er nemlig ikke to, men én. Det er egentlig ikke komplisert: Byen Sarpsborg ble grunnlagt i 1016, av selveste Olav den Hellige, og har derfor all grunn til å være stolt av historien sin. Men, så skjedde det en dag at byens borgere var lei av at svenskene angrep og brente ned byen til stadighet, og de ville flytte. Etter litt frem og tilbake ble dette i 1567 gjort - byen Sarpsborg flyttet med mann og mus ned til Glommas munning. Jeg gjentar, og dette er viktig: Byen flyttet. Det som lå igjen var en samling fattigslige hus og omtrent halvparten av borgerne, de som av forskjellige årsaker ikke ville flytte. Byprivilegiene og bystatusen lå nå ca. en mil lenger nede, og byen het de første årene også fremdeles Sarpsborg. Så byttet den navn, uvisst hvorfor, og ble den første by i Norge som var oppkalt etter en konge, nemlig kong Frederik II, følgelig Frederiksstad. Altså: Sarpsborg byttet navn til Fredrikstad. Sarpsborg er Fredrikstad. Fredrikstad er Sarpsborg. Følger dere med? Så går det nesten tre hundre år, og noen forvirrede hoder i hovedstaden bestemmer seg for å kalle den gamle bebyggelsen der Sarpsborg en gang hadde ligget, for nettopp Sarpsborg (!), og gi den bystatus. Dette skapte naturlig nok hodebry; byen Sarpsborg lå jo nå en mil lenger nede i elven, med byprivilegiene inntakt! Skulle den nå miste historien sin, skulle det nå være to Sarpsborg? Den nye byen der oppe, og den gamle der nede, som jo også samtidig var den nye, var en og samme by, den lå bare litt spredt her og der og hadde helt ufrivillig skiftet navn. Nå het den to forskjellige ting på en gang, og da er det klart man ikke vet helt hvor man har seg selv, og følgelig ble det litt sårt mellom de to kunstig rivaliserende byene, som altså egentlig var én.

Dette var i 1839, og feilen fra dengang er ennå ikke rettet opp. Fremdeles lider den lille byen av å være kuttet opp til to byer, fremdeles krangler Fredrikstad-borgere med sarpinger, fremdeles knives det mellom de to byene om hvor et fengsel skal ligge, hvor et sykehus skal ligge og hvem som skal tiltrekke seg flest tilflyttere. Istedetfor å konkurrere med andre regioner, som Vestfold eller Akershus, konkurrerer den lille byen med seg selv; ilter og trassig er den sin egen verste fiende. Kanskje 172 år i fiendskap med seg selv er nok? Det er dessverre lite som tyder på snarlig bedring. Men et sted må man begynne.

Og nå har jeg begynt her.