Seminarer. Litt som fengsel egentlig.

Jeg har vært på seminar. Av og til når jeg drar på seminar, føles det som jeg skal i fengsel; jeg blir fjernet fra min naturlige omgivelse, ingen mac å ha med meg, man er noenlunde isolert og man er i det hele tatt prisgitt vennligheten og gjestfriheten til det stedet man blir plassert. Litt som i fengsel altså. Et luksuriøst fengsel da, for det er som regel ganske fine steder man reiser til. Jeg har altså vært på seminar nå nylig, og denne gangen skulle jeg til overmål ut til Oscarsborg, hvor man som kjent må ta ferge og faktisk er helt isolert, midt ute på en øy.

Det var et kreativt seminar, og jeg som av og til tviler på om jeg er kreativ overhodet, er ikke så begistret for å være kreativ på kommando. Man sitter i et rom, det er mennesker overalt, og man skal være kreativ. "Bruk tre, fire minutter hver for dere på å komme frem til fem gode løsninger" for dette og hint. Skal vi se. Fem.. Det var mange. Jeg lister tall opp på lappen, en, to, tre, fire. Fem. Ingen gode løsninger. De andre skriver, jeg tenker og skriver tall og føler meg langt fra kreativ og enda mer fengslet enn vanlig på seminar. Utenfor vinduet, vi sitter som sagt på en øy og de frister oss med vinduer overalt, utenfor vinduet er det en fiskebåt på vannet og det eneste jeg kan tenke på er at det måtte være hyggelig å være der ute akkurat nå, på båten utenfor Oscarsborg. I ferd med å dra fisk. Jeg som til og med er redd for fisk. Men snart er de tre, fire minuttene oppbrukt og vi må presentere de fem forslagene våre. På lappen står det fremdeles bare tall. 

På den annen side er det hyggelig på seminar, man treffer nye mennesker og de er som regel hyggelige og omgjengelige, ihvertfall på kreative seminarer. Det er vel i grunnen fordelen med å være på et kreativt seminar kontra et bank- og finansseminar, for du verden som kjedelige folk skal overkompensere for den almenne kjedsomheten utover kvelden. Fortalte jeg om kollegaen jeg hadde i en bank engang, som pleide å underholde folk ved kle seg ut som en italiener og reise rundt med en dukke i fullstørrelse som han danset tango med? Vel. Slik var det ikke på Oscarsborg. Folkene var fine, omgivelsene overveldende, maten var helt utmerket og den engelsktalende bartenderen visste godt hva easy on the tonic betød. Riktig hyggelig var det, utover kvelden, når fiskebåten var vekk og alle de tomme lappene hadde sluppet taket. Og da jeg stod på fergen og skulle hjem til livet og til politikken og alle jeg kjenner, da var det ikke så galt å være på seminar likevel.