Skal det være en pels av blånende rev?

Jeg har, som den trofaste leser sikkert har fått med seg, en viss positiv inklinasjon mot norske revyskuespillere i alminnelighet og revykongen Dag Frøland i særdeleshet. Grunnen til at det ble slik er uviss, men jeg har kommet frem til dét at smaken min er såpass sær at det er umulig å begynne å nøste opp i hvorfor det er slik. Stipendiaten har det på samme måte, bare med helt obskure klassiske komponister, og en annen god venn av meg skrev hovedoppgave om kastratsangere. Så når jeg tenker over det har kanskje omgangskretsen litt å si for hvor sære interesser man kan tillate seg å dyrke. Ihvertfall, nå kan jeg faktisk sikre meg flere ting fra Dag Frølands store samling av antikviteter og kunstverk, som nemlig ligger for salg hos auksjonshuset Blomqvist i disse dager. Det hadde vel vært noe, å skaffe seg en tegning av Dag Frøland eller et maleri av Aase Bye eller kanskje en pelskåpe av typen brun persianer? Jeg har fødselsdag om mindre enn fjorten dager, så jeg bare nevner det.

Her har dere to velkledde herrer i Dag Frøland og Ole Paus, sistnevnte slik dere aldri har sett ham før.

Riktig god kveld!