Trangviksposten

I mediekommentarene her på Tweeds kommer Fredriksstad Blad ofte ganske dårlig ut. Det kan synes urettferdig, tenker mange, ufarlig lokalavis som den er. Dessuten, kanskje er alle lokalaviser like dårlige? Jeg leser heldigvis ikke så mange, så det kan godt hende det finnes varianter der ute som langt overgår Fredriksstad Blad i elendig journalistikk. I den ene saken jeg idag skal kommentere, orket jeg ikke engang å lete etter dårlig journalisthåndverk, men jeg kan mer enn ane at det er der. De hadde rett og slett et nærbilde av en fotballspillers føtter, og da leser jeg av prinsipp ikke videre. Fredriksstad Blad, hør etter: Dette er en morgenavis. Folk spiser. Må jeg si mer? Kjære vene, for noe tull dere driver med.

 Dagens andre sak er heldigvis ikke like motbydelig. Jeg vet ikke om dette er et ledd i bladets omdømmeendringpolitikk eller noe slikt, at de først er dårlige, så motbydelige, bare for at vi skal trekke et lettelsens sukk når de bare er dårlige igjen. Dette brukte de igår plass på:

I noe som muligens kan være et forsøk på en petitartikkel, og som derfor ikke finnes tilgjengelig i nettversjon, tar en journalist for seg det som var bedre før og det som ikke var bedre før. Egentlig kommer han frem til at ingenting var bedre før, og spesielt ikke det å bli riset på bakenden av sin far. Merkelig ting å ha med i grunnen, men han fortsetter og vi forsøker å glemme det vi nettopp leste. Så kommer han til poenget, han tar for seg en av Fredrikstads mest kjente sanger, som åpner med ordene "Når lemmane faller på Flora", som oversatt til utenbysspråk betyr "Når iskremkiosken Flora åpner for sesongen."

Han skriver: Det som imidlertid IKKE er bedre nå for tiden, er en detalj i Fredrikstad som var særdeles mye bedre før i tiden. Det gjelder de forevigede "lemmane" på iskremkiosken borte på Flora. De faller ikke lenger, slik de gjorde før. Riktignok selges det iskrem der fremdeles, men aller mest kebab og slikt, og de nye driverne borte i parken ved Kråkerøybroen har både åpent hele året og lemmane åpne. Det depressive ved det, er at Tor Andersens tekst og Per Grimstads melodi fra 1980 ikke lenger gir de gode, gamle forventningene om ny vår. Trist, nå når vi trenger grunner til å holde ut.

Ikke nok med at "driverne", hva nå det betyr, selger kebab på gamle Flora, altså. De er også frekke nok til aldri å ha stengt, slik at vi ikke lenger kan glede oss til de åpner.

Jeg håper skylappene i det minste snart faller.