Politisk broiler

Noen har kanskje savnet mediekommentarene mine, og jeg tenkte at jeg kunne ta opp tråden etterhvert og begynne litt forsiktig allerede idag. Jeg leste nemlig på VG Nett igår, at det skal spilles inn nye episoder av min gamle favorittserie "Dallas", eller kanskje mer presist, det blir en ny serie med mange av de samme skuespillerne, og rollefigurene er de samme. Min yndlingsrollefigur i Dallas var selvsagt JR. JR var den onde helten, og du kunne alltid føle deg trygg på at JR ordnet opp helt til sist, ingen slo ol' JR. Om det var noen som konspirerte eller på egen hånd forsøkte å ta drepen på sjarmøren, så var det altså bare et spørsmål om tid før all motstand var feiet av banen og JR igjen satt på toppen av sitt lille oljeimperium. Han var ikke så snill, men så har jeg også alltid hatt en forkjærlighet for de onde rollefigurene i filmer og serier, ja helt siden jeg hørte Kaptein Krok på lydboken min, du vet en sånn som sa "og når du hører denne lyden *plingeling* bla om til neste side", for de bøkene var jeg så glad i. Og hva var det Kaptein Krok sa? Jeg skal drepe Peter Pan om det så blir det siste jeg gjør. Og jeg hadde aldri hørt noe tøffere og jeg var helt fortapt i dette fascinerende onde.

Etterpå har det blitt mange slike mer eller mindre slemme figurer som har kommet mitt hjerte nært. Det finnes vel ikke noe mer nærliggende eksempel enn Scar i Løvenes Konge; det var kjærlighet ved aller første blikk allerede da han foraktfult spyttet ut sin første britiske setning. Og da han sang "Be prepared" sammen med sin hær av dumme hyener og til og med lærte meg uttrykket quid pro quo, nådde han helt til topp, og jeg har til og med sangen på spotify, sånn for å bli motivert.

Er det så rart jeg ble tiltrukket av politikk?