Opplevelsen av en bok

Etter en drøy uke er jeg ferdig med min Knausgård-debut, som ble En tid for alt, og jeg føler meg nå klar for å ta fatt på Min kamp. En uke på en 500-siders roman er ganske kort tid for meg, og sier endel om leseropplevelsen. Om jeg ikke følte meg like grepet alle steder, og om enkelte passasjer kanskje ble en tanke langtrukne, så følte jeg at tiden jeg brukte på å lese boken var vel anvendt, og at dette er en bok jeg kommer til å tenke på i ettertid. Jeg har i grunnen sansen for det langtrukne, men siden jeg av natur er urolig og utålmodig, må den mentale innstillingen være på plass, og jeg må etablere en slags indre ro for å få noe ut av det jeg leser, hvor klisjéaktig begrepet indre ro enn høres ut. Tilkortkommenheten har altså som regel mer med megselv å gjøre enn forfatterens evne til å gripe leseren. Men, når roen er der og man kan lene seg tilbake i stolen, eller kanskje helst chaiselongen, finnes det knapt noe bedre enn å fordype seg helt i språket, ordene som kan flytte et hvilket som helst maleri ut på sidelinjen og fylle papiret med liv. Jeg tillater meg å dele en aldri så liten leseropplevelse med dere; den allerførste setningen i Hermann Hesses Narsiss og Gullmunn, med dette anbefalt til alle, ikke bare de som har funnet roen, men også til dem som ønsker å finne den.

"Foran inngangen til klosteret Mariabronn, det var en rundbue båret av små dobbeltsøyler, stod et kastanjetre like ved veien, en enslig Sydens sønn som for lange tider siden var hentet hjem av en Roma-pilegrim, en edelkastanje med kraftig stamme; den runde kronen hang ømt utover veien, pustet bredbrystet i vinden om våren og lot bladene vente på seg til alt omkring den allerede var grønt og selv nøttetrærne i klosterhaven hadde fått sitt rødlige unge løv - først da, når nettene var kortest, sprang de fremmedartede blomsterknippene matt og hvitgrønt frem med en besnærende og engstelig, bitterbesk duft, og først i oktober, når all frukt og all vin for lengst var høstet, slapp den i høstlige vinder sine tornede frukter fra den gulnende kronen, frukter som ikke alltid ble modne, men som klosterguttene sloss om og som underprior Gregor - han kom fra Italia - ristet hjemme i stuen."

Narsiss og Gullmunn, Hermann Hesse. Utgitt på Gyldendal forlag.