Tett på naturen

Det ble ingen direkte beverobservasjoner på gårsdagens vinterpromenade, men jeg kom så nærme jeg kunne, forholdene tatt i betraktning; husets dens. Nede i dette hullet bor det altså en bever, og jeg føler, siden jeg nå har vært såpass nærme ville dyr, at jeg derfor i det minste fikk litt igjen for å gå ut i snøen når jeg egentlig var innstilt på å være innendørs. Jeg hadde ikke en gang lue på. Jeg var imidlertid raskt inne i varmen igjen, og helt alene i biblioteket fikk jeg lest en god del i Ute av verden, som er boken jeg nå holder på med.

Min søster lager en helt perfekt fiskesuppe, med blant annet laks, torsk, gulrøtter, chili, safran og løk, og sammen med rundstykker og hjemmelavet aioli, pisket sammen av meg selv etter min søsters myndige overoppsyn - hun er tross alt storesøster, og man tar aldri igjen storesøstre, uansett hvor gammel man blir - ble dette gårsdagens middag. Vi drakk chardonnay, for både min søster og jeg elsker chardonnay, en familiesvakhet det er usikkert hvor kommer fra, siden store deler av familien er relativt nøkterne pinsevenner og vår mor var klokker i Den norske kirke.

Etter middagen ble det kortspill og gin tonic i biblioteket, og fordi man tross alt befant seg på landet, og luften der er så mye mer intens enn den i byen, eller er det kanskje  all mosjoneringen man driver med, ihvertfall - det ble en tidlig kveld på alle sammen. Noe som betød mer lesning på meg, men ikke i biblioteket, siden jeg ikke er så begeistret for spøkelser. Nå er det ikke sikkert det spøker der, men man kan tross alt aldri vite.