Sist jeg var i Paris bodde vi på et lite hotell i Rue des Écoles, like ved Sorbonne. Det het Villa Pantheon og var kanskje en tanke forsoffent, men forsoffent sjarmerer meg ofte mer enn det frastøter. Det er akkurat som om fordums storhet understrekes av forfall, det tar frem bevaringsgleden i meg og jeg trives. Jeg trivdes på Hotel Villa Pantheon. Litt før middag gikk jeg ned i resepsjonen for å lese litt og for å ta en drink før jeg ventet på de andre. Jeg liker hotelresepsjoner, i dem kan man sitte alene uten å være alene, se på de andre som er ute i samme ærend eller som bare er på vei fra et punkt til et annet. Jeg bad om en gin tonic, men det kunne ikke den franske servitrisen lage, så jeg måtte lære henne. Vi stod bak baren, jeg helte gin over noen isbiter i et glass før jeg slo tonicen over. En bit sitron, for lime hadde de ikke, og voilà; en gin tonic. Hun var fornøyd. Jeg var fornøyd. Det er noe kokettert anti-anglikansk over å stå bak en bardisk og måtte få hjelp til å blande en gin tonic.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar