Jeg er livsnyter, og anger er som kjent livsnyterens dessert. Det har jeg ofte fått merke, og av og til plager det meg også. Men hva er verst? Å angre på noe man nøt eller å angre på noe man lot være å nyte? Jeg holder nok på at det siste er verst, siden jeg tross alt er livsnyter og slik er nå engang livsnytere skrudd sammen. For oss livsnytere er ikke anger bare anger, nei anger er også noe fint, det er også en påminnelse om vel utført nytelse. Og slike påminnelser må man ta vare på, det er det som til slutt blir livet.
Den lille luksusen som gjør hverdag til helg. Den lille hemmeligheten. Den syndige konfekten man kanskje ikke skulle tatt.
Jo. Man skal huske å lukte på blomstene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar