Ingen snakket norsk før i tiden uansett

I Lund fant jeg et lite antikvariat som solgte gamle kart. Jeg liker gamle kart, spesielt på veggen, det ser liksom litt bedre ut enn å henge opp en moderne, laminert oversikt over E6 og jernbaneskinner fra et sted man liker godt. Et gammelt kart fungerer både som kunstverk og et minne, og er det noenlunde godt tegnet fungerer det da også som et.. ja, et kart. Kartet jeg kjøpte er fra 1652, altså fra den tiden Skåne var dansk og vi nordmenn også var danske. På den måten kan man si at det er et slektskap mellom oss og Skåne og da er det enda mer logisk at jeg liker området så godt.

Men forstå hva jeg sier, se det gjør de ikke, svenskene. Ikke om man snakker norsk. På min søsters fødselsdagsfest ble jeg anklaget for å være verre enn Skavlan i blandingen av norsk og svensk, men når alternativet er at konversasjonspartneren ser på deg, vennlig nikkende men akk så forvirret flakkende, da er det bare å hoppe i det. En gang bemerket jeg til en svensk bekjent som forsøkte å pakke bagasjen sin inn i en ventende bil, at "dén var jamen full!" Hun unnskylde seg beskjemmet og sa at bilen ikke var hennes, hun hadde dessverre bare lånt den. Men jo, direkte pen var den ikke. Hun trodde selvsagt jeg hadde sagt at bilen var ful. Så jo, det er svorsk eller å bli oppfattet som en idiot helt uten sosiale antenner.