Ringer våren inn på ny

Vi er igjen kommet til tiden på året da møtefrie kvelder må brukes oppe i toppen av trærne, med det formål å beskjære dem. Eller det, vi har nemlig bare et beskjærbart tre, et epletre. Vi spiser nesten aldri frukten så vi beskjærer mer for å ha sol på verandaen så lenge som mulig enn for treets skyld, men det må allikevel gjøres. Og vi som har fått en ny familie i treet også, en fuglefamilie av ukjent merke som har tatt bolig i fuglekassen. Vi satt den opp mest for syns skyld for to år siden, et par meter opp i treet, og alle ble svært begeistret da noen faktisk flyttet inn der. Ikke minst naboens katt, som daglig kunne se lunchen utvikle seg fra eggstadiget, og som som regel satt på toppen av kassen og tittet inn, når han ikke ble spylt vekk. Ifjor var det tomt der inne, de husket vel at huset var utrygt og utsatt, men i år har de altså funnet tilbake. Og nå som katten er død og alt ligger til rette for en lykkelig slutt, skal jeg altså opp i trærne for å klippe alt som peker oppover. Det tror jeg faller uheldig ut, for jeg er helt sikkert i stand til å skremme minst like mye småfugl som en katt. Spesielt om jeg legger litt innsats i det.