På skrivebordet mitt ligger et postkort. Det ble skrevet i Spania og det var jeg selv som skrev det. Ikke til meg selv riktig nok, men til stipendiaten. Jeg bruker som regel en formiddag eller to når jeg er i utlandet for å skrive postkort, for det synes jeg hører en skikkelig utenlandsreise til. Når stipendiatens postkort ligger på skrivebordet og ikke hjemme hos stipendiaten, kommer det av at jeg sjelden får sendt fra meg postkortene. Det kan være en så grunn enkel som at det er vanskelig å få tak i frimerker, eller også blir det prokrastinert fullstendig ihjel. Mange velger å sende postkort fra flyplassen, men heller ikke dette får jeg til, for har man ikke egentlig nok å ta seg til på flyplassen om man ikke skal lete etter både frimerker og postkasse? Derfor tok jeg med meg postkortet på kontoret da jeg vel var kommet hjem, og siden har det altså ligget der.
Da jeg var på ferie for noen uker siden skrev jeg postkort i solsteken i en liten havneby. Jeg så utover seilbåtene, drakk en øl og spiste fresende hvitløksgratinerte kongereker med både godt brød og aioli til og hadde det riktig så bra, der på mitt midlertidige skrivebord. Jeg la ut i postkorts form om hvordan jeg hadde det der jeg satt og at jeg ønsket alle der hjemme alt vel og at vi nok snart sees igjen.
Postkortene ligger fremdeles samlet i en konvolutt, på soverommet her hjemme i Norge. Snart kan jeg i det minste ta dem med på kontoret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar