Igår skjedde det altså, jeg hadde min første kjøretime siden jeg var omtrent 18 år gammel. Jeg har ikke det minste lyst på førerkort - jeg trives godt både på sykkel og i baksetet av en drosje, utenom på vinteren, da ville det være greit å kunne sette seg inn i en varm bil og kjøre direkte fra dør til dør. Men i utgangspunktet er altså ikke bilinteressen helt tilstede og jeg er helt komfortabel med konseptet å sitte på med folk. Uansett befant jeg meg igår ettermiddag klokken 13.00 inne i en 6-girs Honda Civic, i full sjåførhabitt og klar for nye eventyr bak rattet. Joda, jeg fikk startet bilen og kjørt avgårde, og selvom jeg mangler en grunnleggende forståelse for hvorfor man girer og clutcher og alt det der, tror jeg nok at jeg etterhvert skal få sving på det. Men jeg må jo si det er en fornedrelse, som 33-årig bystyrerepresentant, å måtte signere papirer på at "eleven forplikter seg til å møte opplagt og i tide." Man er åpenbart ikke ordentlig voksen før man har papirer på det fra Biltilsynet. På den annen side fikk jeg ha på både hansker, lue og solbriller, så jeg så i det minste ut som en ordentlig sjåfør der jeg satt.
Snart er det altså slutt på drosjelivet. Kanskje jeg etterhvert kan levere i barnehaven uten at de andre foreldrene tror jeg er tatt for fyllekjøring også?
Åh, vi sender masse supportive tanker fra Cicignon. Og jeg må innrømme at jeg tenker ekstra på hvor fint dette må bli for din kjære!
SvarSlettIkke sant! Aldri megselv i fokus lenger. Selv ikke nå.
SvarSlett