torsdag 15. mars 2012
Le Petit Prince
Igår hadde jeg selskap av min sønn på kontoret, en engasjert, ung assistent som tidlig viste interesse for kontorarbeid og stempling av papirer. Jeg husker hvor spennende det var å være med min egen far på jobb, sitte i en ledig kontorstol og være opptatt med imaginære telefonsamtaler og tegne kompliserte organisasjonskart og gi direktiver ingen senere skulle bry seg om. Om det begynte i en alder av omtrent fem vet jeg ikke, men min sønn har ihvertfall for lenge siden bestemt seg for å følge i mine fotspor; han skal bli politiker og sitte på politikerstasjonen. Der vi som kjent sitter en hel del.
Etiketter:
Helt hverdagslig
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar