Et helt liv. Det er sommeren for meg. Lange dager, varme dager. Man kan nyte livet hvor som helst og når som helst. På vei til et møte, når man tar morgenkaffen på verandaen eller når man henter i barnehagen. Alt blir lettere, til og med problemene. For når alt kommer til alt er sommeren varm og livet er godt og inntil man ligger under jorden kan man alltids klare seg. Sier sommeren. Ellers om året kan man også nyte livet, selvsagt. Men da må livsnytelsen underbygges, tilrettelegges, manes frem og godsnakkes med. Den kommer ikke av seg selv, i et kaldt hus eller på en vinterkledd gressplen, den må lokkes frem og holdes på med makt, inntil du må slippe taket og gå tilbake til hverdagslivet og vente på neste gang. Neste gang på sommeren er hele tiden. Du reiser deg fra stolen og nyter den lille turen over gressplenen og inn verandadøren. Nyter sommernatten gjennom åpne vinduer og til og med regnet har sin begrensede sjarm. I Europa og i verden ellers har de sine problemer og spør man FN kommer man bare til et visst punkt med sommerværet hva levekår angår, men likevel klarer jeg ikke fri meg helt fra idéen om at der vi lever helt og fullstendig i kanskje tre måneder i året har europeere og verdensborgere ellers det tredobbelte å utfolde seg på. Slik sett kan vi sammenlignes med mygg her oppe i nord, mygg som lever sine fulle liv i en svært begrenset tidssperiode og suger ut det de klarer når tiden endelig er inne.
Hvorom allting er, tiden er inne nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar