Maleren ute på balkongen bak meg skraper i veggen så jeg nesten ikke klarer å skrive. Jeg har aldri vært god til å skrive når det er lyder rundt meg, og det blir enda verre når folk står bak ryggen min. Den eneste grunnen til at jeg faktisk tvinger meg selv til å skrive er at det er en fremmed mann som vasker, skraper og maler huset mitt, og at det bør legitimeres ved at jeg også gjør noe. Ellers kunne jeg vel malt selv? Her om dagen satt jeg ute på gressplenen i fluktstolen min, sliten og lei, mens maleren vasket huset og jeg spiste hamburger og pommes frites. Klart jeg må skrive idag.
En av naboene mine lenger nede i gaten har ikke det samme moralske problemet med sin hjelp i huset. Det er en robot, som stille og effektivt klipper gressplenen. Jeg syklet forbi den da den holdt på i veikanten, den durte frem og tilbake på den lille gressflekken som var den et levende vesen. Den kan man sitte og se på, i timevis uten dårlig samvittighet. Den kan man skru av når man skal skrive.
Jeg lurer på om den finnes som husmaler også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar