Liseberg er ikke bare en fornøyelsespark. Det er en institusjon, det er kultur, det er skjønnhet. Kombinert med uoppdragne barn, ettergivne foreldre og en hel masse mas riktignok, men når det kommer til charme og opplevelseskvalitet går Liseberg de norske fornøyelsesparkene en høy gang. Helt siden jeg var liten har det vært en nesten magisk følelse å komme inn i dette universet, der store grønne kaniner danser i gatene og der lykken er en kjempestor godtesmokk i polkafarver. Noen karuseller er nye, andre har bare byttet navn, og noe er akkurat som man husker det. Mine favoritter var alltid tømmerstokken og farfars gamle bil, som vel sier noe om hvilken ende av risikoskalaen jeg befant meg i som barn. Begge to finnes der forresten fremdeles. Begge to er fremdeles like bra.
Forresten, om man nå først snakker om å innføre såkalte tivolielementer i Gamlebyen, kunne jeg godt tenke meg å bli kjørt rundt i en slik en. Hadde ikke det vært ganske sjarmerende?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar