Sol ute

Selv når det er fint vær synes jeg det er rart at folk er glade i søndager. Hvordan kan man være det? Søndag er ikke som de andre dagene, søndag er dagenes melankolske storesøster, et prektig varsel om at leken er over og at alt man er redd for er like om hjørnet. Du burde gjemme deg, sier det. Nå.

Man kan være på stranden eller sitte på en benk i Gamlebyen og se utover elven og på folkene og på sommeren, men man slipper ikke unna følelsen av søndag; det er som om et filter ligger over bevisstheten akkurat denne dagen i uken og demper lyset innenfra, som om en sørmodig og lydløs sang minner en om all verdens lidelse.

Man kan på sin vei kjøpe en kopp dobbel espresso og en gulrotkake. Det hjelper faktisk litt.

Men så er det søndag igjen.