Dypdykk i kulturen

Hydrogenfabrikkens kunsthall ble åpnet igår til taler, skål og kanapeer, og med noen hundre av sine nærmeste venner tilstede. Hvem vil ikke sole seg i glansen av det 100 år gamle De-No-Fa-bygget, transformert til høyborg for kunst og kreativ næring? Det ville ihvertfall jeg. Dessuten var vennene mine der.

Åpningen foregikk på noenlunde normalt vis, ved at prosjektledere, politikere og byråkrater holdt sine takketaler så nært bakkenivå som mulig (det er veldig nært), deretter ved det obligatoriske "uhøytidelige og spennende innslaget", denne gangen representert ved kunstneren Jon Løvøen, som gjorde entré ut fra en vegg av gule plastblomsterpotter for deretter å lese en obskøn prolog til et påtatt sjokkert og deretter lattermildt sjarmert publikum.

Mottagelsen etterpå bød på forfriskninger, konversasjon og en hel masse hyggelige kulturinteresserte mennesker, ikke minst hos Netron, som jeg tilbragte ekstra mye tid hos. Der hadde de prosecco.

Etter festlighetene på Hydrogenfabrikken dro vi inn til Gamlebyen, der Månefestivalen hadde sin avslutningsfest for frivillige i kommandanthaven. Nå var ikke jeg frivillig under Månefestivalen, men samtidig ikke helt ufrivillig heller, så utover en del kommentarer på stråhatt og tversoversløyfe reagerte ingen nevneverdig på at jeg var der.

Her snakker vi om kultur på en helt annen måte enn tidligere på kvelden, og det er ikke godt å si hvilket kulturuttrykk som passer meg best. Mens man kan si at Hydrogenfabrikkens åpning var kultur man nipper til, var havefesten mer kultur man drikker begjærlig og i mye større kvanta. Jeg snakker selvsagt i overført, men ikke i veldig overført, betydning.

Kunsten er lang og natten er kort. Takk til alle som gjorde denne kvelden mulig.