Den glade vandrer

Jeg var på vei hjem her en natt, og fikk øye på en merkelig skapning som beveget seg bortover veien, ikke så langt fra der jeg gikk. Det var et pinnsvin, men ikke et vanlig pinnsvin. På ryggen hadde det nemlig et stativ, tilsynelatende av plastikk, som stod opp, støttet av fire stolper som endte i en sirkel. Det vippet frem og tilbake etterhvert som dyret gikk, nesten som et håndtak. Men hvem vil bære et pinnsvin i et plastikkhåndtak? Jeg skjønte at noe var fatt, et pinnsvin ville trolig ikke uten videre ikle seg plastikkstativ. Jeg er ikke så glad i iltre dyr, så jeg ringte en venn som bad meg fjerne plastikken. Det kunne jeg av nevnte årsaker ikke gjøre, men tilbød meg gjerne å vente til hun var på plass på ulykkesstedet, eller snarere lykkestedet, sett med pinnsvinøyne. En bæretur (ikke pr. håndtak) og et par snipp senere var pinnsvinet et fritt svin igjen. Plastikkstativet viste seg å være det som hos den mannlige delen av befolkningen er kjent som "en sånn grønn dings" til blomsterpotter, og hvordan det havnet rundt dyret er rett og slett et mysterium. Min teori er at det krøp inn i plastikken som ungsvin og senere vokste seg på plass, nesten av latskap. Men dette kan hver og én få filosofere over.