Fredrikstad Rideklubb fyller 40 år, og som politiker er jeg er invitert til å by på meg selv ved å vise mine ferdigheter i gymkhana. Til tross for at jeg ofte ikler meg tweed og skyggelue, har jeg aldri hatt noe spesielt forhold til hester. Jeg har sett en hest, jeg har tatt på en hest og jeg stod til og med rett ved siden av en hest da den bet, eller kanskje den kløp, en venn av meg for å få mer mat. Usympatisk gjort, har jeg alltid tenkt. Jeg har også sittet på en hest, så smått ridd bortover mens en ansvarlig person gikk ved siden av. Det var i sjette klasse på leirskole ved Vannsjø, og det er min siste befatning med hest.
Egentlig skulle jeg gjerne ridd. Det hadde helt sikkert tatt seg bra ut å ankomme bystyresalen til hest, og hvem ville protestert mot en mann i ridestøvler og pisk? Det hadde ikke vært fullt så elegant når jeg skulle hjem igjen bare, når et helt parti rett over sperregrensen hadde måttet hjelpe meg opp i sadelen. Henrik VIII måtte hjelpes opp på hesten, og vi snakker om det ennå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar