Ubrukelige søndager

Søndager er drittdager, slik har det alltid vært og slik kommer det alltid til å bli. Ihvertfall i mitt liv. Grå, deprimerende dager, om solen skinner aldri så mye. Idag gjorde den heller ikke det, men siden jeg har noenogtyve års erfaring med søndagsdepresjon, håpet jeg heller ikke på noe.

Middagen ble inntatt hos min far, som serverte indrefilet av svin med ratatouille og stekte poteter, et absolutt lyspunkt i en ellers deprimerende typisk søndag. Jeg fikk også med meg en slags teleskopsaks til å beskjære epletreet med mens man selv står på bakken, jeg lider jo av høydeskrekk, en djevelsk innretning som ikke dugde til noe; for hver tykke gren som ble klippet, og tykke grener er det mange av, måtte jeg fysisk bende opp saksen som hadde satt seg fast. Siden idiotsaken er to meter lang, var det litt av en jobb å manøvrere det hele, og tilslutt gikk jeg bare inn. Jeg holdt på i minst femten minutter. Noen får komme med en gardintrapp og ordentlig verktøy, ellers blir ikke så mye som en gren beskåret her i gården.

Pfft.

Jeg trenger en gin tonic.