Lys levende

Idag hadde jeg egentlig tenkt til å skrive om at det spøker på kontoret mitt. Jeg la nemlig en perm full av løse papirer på skrivebordet på lørdags ettermiddag, og nettopp fordi den var full av løse papirer satt jeg den ikke i hyllen. Når jeg kom på jobb idag morges stod permen i hyllen, og ingen vaskedame eller andre har vært på jobb iløpet av søndag. Men, så tenkte jeg at denne historien virker så utrolig lite imponerende i forhold til andre spøkelseshistorier, den virker nærmest litt komisk, for er det egentlig så dramatisk at spøkselset rydder skrivebordet mitt? Jeg kan vel egentlig være fornøyd med at noen overhodet gjør det, og ikke bry meg så veldig om vedkommende er død eller lever.

Så hadde jeg tenkt til å spille et youtube-klipp med Dag Frøland, for det er jo en liten stund siden sist, men det i seg selv virket liksom ikke nok det heller. Selv om teksten nok går rett over panneluggen til de fleste, og nok ikke er beregnet på den gjennomsnittlige Frp'er, om jeg skulle ha mange av dem her inne. Hvem vet, de er jo overalt.

Men mens jeg tenkte ut hva jeg skulle skrive om både spøkelser og Frøland, kom jeg til å lese om den nyeste boken til Siri Hustvedt, for jeg liker nemlig veldig godt bøkene hennes, og jeg kunne svært gjerne tenke meg å lese den. Nå er jeg jo midt inne i Knasugård-grøten om dagen, men det kan kanskje ikke skade å lese en Hustvedt-bok mellom Ute av verden og Min kamp 2? Jeg tar gjerne imot forslag her. Jeg benytter anledningen til å anbefale Siri Hustvedts bok Det jeg elsket, som gjorde inntrykk da jeg leste den og som jeg husker fremdeles, selv etter noen år. Det må da bety noe.

Og dermed ble det litt mandagsblanding, og en mandagsblanding bestående av Siri Hustvedt, Knausgård og Dag Frøland, den skal man ikke kimse av. Riktig god fornøyelse!