Det lukkede rom

Jeg hadde gruet meg litt til å få chaiselonguen ut av kontoret og inn i huset, men etter å ha fridd til to venner med stor bil, som allikevel skulle hit på middag igår, gikk det forbausende lett. De bar den til og med helt opp, og nå står den her på kontoret sammen med den røde lenestolen, og har gjort det enda lettere å hente inspirasjon og harmoni er inne. I den grad det i utgangspunktet var lett.

Den lille stolen tilhører sønnen min. Han trenger også inspirasjon og harmoni.