Da jeg var liten hadde vi et morelltre i haven. Jeg var svært glad i morelltreet vårt, og jeg pleide ofte å klatre i det. Det stod tett inntil verandaen, så jeg kunne klatre opp i treet og over gelenderet på verandaen, og dermed komme inn i huset. Vel og merke om verandadøren stod oppe. Stod verandadøren oppe, var det jo noen hjemme i huset, og da kunne jeg selvfølgelig bare ha brukt døren, som rent logisk ville være enklere. Men eventyret å klatre opp et tre og over et gelender, mot å gå helt vanlig og kjedelig inn en dør, lar seg ikke uten videre sammenligne.
Slik glemmer man gjerne å tenke etterhvert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar