Igår ble jeg altså ferdig med epletrebeskjæringen, en absolutt milepæl i min hagemesterhistorie. Jeg var full av pågangsmot etter den svært så trivelige politikerlunchen med Bengt Morten Wenstøb, og nå står treet der i all sin skjønnhet, en god del lavere enn det hadde tenkt seg for en uke siden. Wenstøb og jeg spiste på Østfold Kunstersenters café, et sjarmerende sted på Cicignon, som serverer utsøkt mat. Siden vi tilhører den dannede livsnyterminoriteten i Fredrikstad Høyre, ble det selvsagt også anledning til å røke en ciar. Det vil si, anledning er vel å overdrive, i et land som definerer livsnyteri som synonymt med helsemessig forfall. Da vi satt på cafébordet vårt ute, var vi først litt betenkte på grunn av bygningsarbeid som pågikk på taket, for hvem vil vel ha en bygningsarbeider fallende ned i kaffen mens man røker? Det viste seg å være en ubegrunnet bekymring, men bygningsarbeiderne var problematiske av andre grunner. Vi ble rett og slett jaget fra bordet vårt av hissige arbeidere, av sikkerhetsmessige årsåker fikk vi vite, og plutselig stod vi på gaten, Høyres gruppeleder og jeg, med kaffekoppen i hånden og røkende på hver vår cigar.
Vi må ha vært et sjarmerende syn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar